R76 · Generell del · Bokmål 1983, s. 45 (skann 47)

45 Den videregående skolen er åpen for all ungdom. I elevgruppen må en derfor regne med store forskjeller i evner og interesser. Elever som på grunn av ulikt studievalg ville gått på forskjellige skoler tidligere, vil nå i større grad komme til å gå på samme skole. Funksjonshemmede vil oftere enn før bli elever på vanlige skoler. Som tidligere vil mange elever måtte nytte skoleskyss, og en del elever må bo utenfor hjemmet - enten i private hjem eller på internat. For at en så uensartet elevflokk skal få oppleve et sosialt og kulturelt fellesskap, må skolen tre til med hjelp, råd og stimulering for grupper av elever som trenger det. Elevene skal selv velge studieretning, linje og valgfag. For at retten til å velge skal bli så reell som mulig, er det viktig at elever og foresatte holdes grundig orientert om det faglige innhold i de enkelte studieretningene og om den kompetansen de ulike utdanningstilbudene gir. Skal den videregående skolen bli en god skole for alle, må den enkeltes trivsel tillegges stor vekt. Dette må en ha som rettesnor i det faglige arbeidet. Like viktig er det imidlertid at skolen i og utenom den organiserte undervisningstida setter i verk trivselsfremmende tiltak på skolen og gjerne i samband med lokalmiljøet utenom skolen. Sosialt og kulturelt fellesskap, et mest mulig reelt valg av utdanningsvei og fag og enkeltelevenes trivsel bør selvsagt stå sentralt i den enkelte lærers bevissthet og være retningsgivende for hans/hennes arbeid. Det er en del av hver lærers arbeidsoppgave å gi råd til enkeltelever og foreldre/ foresatte. En best mulig orientering til elevene på forhånd er en viktig forutsetning for den enkeltes valg av studieretning, linje og fag. Det er derfor viktig at de videregående skolene i regionen samarbeider både med fylkesarbeidskontoret og med grunnskolen i spørsmål som gjelder yrkesorientering og yrkesrettleiing. Innenfor den enkelte videregående skolen vil det igjen bli et utstrakt behov for individuell rådgiving, både når det gjelder videre valg av linje og fag, og når det gjelder videre opplæringsmuligheter i arbeidsliv og i andre skoler. Skolen bør også kunne sørge for hjelp til elever som har problemer med å finne seg til rette i arbeidslivet etter at skolegangen er avsluttet. I velferdsarbeidet innenfor den enkelte skolen er målet å skape trivsel for alle som hører til skolesamfunnet. Særlig ved store skoler og ved skoler der en stor del av elevene har skoleskyss eller må bo borte fra hjemmet under skolegangen, vil det være behov for en egen velferdstjeneste. Elever som følger skoleskyss, har vanligvis små muligheter for sosialt samvær med sine medelever utover skoletida. En må da arbeide for at alle elever, uavhengig av bosted i forhold til skolen, får mest mulig lik adgang til å delta i sosiale aktiviteter, organisasjoner og lag knyttet til skolen. I denne sammenheng vil bl.a. skyssordning, skoleårets og skoledagens organisering og kantineordning ved skolen kunne være naturlige ansvarsområder for en velferds- og kontaktlærer. I kontaktarbeidet må målet være å få i stand og holde ved lag et aktivt

R76 · Generell del · Bokmål 1983 s. 45 skann 47

Siter