R76 · Generell del · Bokmål 1983, s. 38 (skann 40)

38 med støtte av lærer eller medelever f.eks. i brevkurs. I slike tilfeller kan lærerens oppgave være å tre til med råd og ha en viss kontroll med at planene blir fulgt. Lærerens rolle ved individuelt arbeid blir hovedsakelig den samme som under gruppearbeid: i samarbeid med elevene å finne fram til høvelige arbeidsoppgaver, gi dem hjelp og rettleiing under selve arbeidet, og foreta en vurdering av arbeidet som utføres. Det er viktig at læreren får elevene til selv å vurdere det arbeidet de gjør, slik at de dermed lettere kan finne fram til bedre og mer effektive arbeidsmåter. 6.10 Periodeundervisning Selv om fag- og timefordelingsplanen er satt opp med et bestemt timetall pr. uke, er det ikke dermed sagt at en nødvendigvis må følge denne slavisk. Hovedsaken må være at den samlede undervisningstida i løpet av et skoleår blir fordelt på fagene i samme forhold som time- og fagfordelingsplanen. For at oppsplittingen i mange fag ikke skal bli for stor, kan en nytte periodeundervisning. Særlig aktuelt vil dette kunne være i fag der stoffet er av en slik art at det ikke er nødvendig med jevnlig undervisning, f.eks. i religion, i små valgfag innenfor samfunnsfagene og realfagene, men kanskje særlig i de estetiske fagene. Ved at elevene får færre fag å konsentrere seg om samtidig, vil mulighetene for fordypning bli større. Dette vil for de fleste gi en bedre undervisningssituasjon. I samme retning vil en sterkere samling av undervisningstimene virke. Særlig i samfunnsfag og estetiske fag kan en utvidet bruk av dobbelttimer (tre dobbelttimer) være ønskelig. I enkelte yrkesfag kan en lengre samlet undervisningstid være hensiktsmessig. Blant annet i de toårige grunnkursene kan en tenke seg undervisningen i yrkesfag fordelt på ulike måter. På enkelte linjer vil trolig perioder med konsentrert yrkesopplæring (f.eks. fire uker) være godt egnet. På andre linjer kan det være bedre med korte økter yrkesfag hver dag eller noen dager hver uke, f.eks. tre timer pr. dag. En bør i det hele ikke føle seg for mye bundet av en bestemt måte å organisere skoleåret på. 6.11 Ekskursjoner 0. 1. I en del fag, f.eks. i samfunnsfag og naturfag, vil det være behov for å bruke en del av undervisningstida til besøk i institusjoner og bedrifter og andre former for ekskursjoner. Også dette kan tale for at en ikke følger fag- og timefordelingen slavisk fra uke til uke. Det bør legges en samlet plan for ekskursjoner 0.1. for en lengre periode, f.eks. for et skoleår. Det er en forutsetning at ekskursjoner 0.1. i et fag skjer innenfor den totale tidsrammen for faget som er fastsatt i fag- og timefordelingsplanen.

R76 · Generell del · Bokmål 1983 s. 38 skann 40

Siter