R76 · Generell del · Bokmål 1983, s. 34 (skann 36)

34 undervisningsopplegg som er selvinstruerende og selvkontrollerende. I andre emner kan såkalte prosjektplaner være bedre egnet. Her er ikke nøkkelordet selvinstruerende materiale, men selvstendig arbeid på et forholdsvis ustrukturert stoff. Dermed vil elevene i stor utstrekning selv kunne finne sin plass og sitt arbeidsområde. Opplegget vil på en smidig måte kunne gi rom for individuelle forskjeller. Elevene må ikke utelukkende få presentert ferdige løsninger, men også få høve til å formulere og arbeide med sentrale problemer eller temaer innenfor et fagområde. Når arbeidsmåten skal velges, må den avpasses etter elevenes forutsetninger. Elevenes generelle modningsnivå, deres ferdigheter i bruk av ulike arbeidsmåter og deres interesser bør også være bestemmende for lærerens valg. Også den undervisningstida en har til rådighet, måten denne er organisert på og stoffmengden vil ha betydning. Det samme må en si om de hjelpemidlene en har i lærebøkenes oppbygning og den erfaring den enkelte lærer har med bruk av ulike arbeidsmåter. Lærestoffets karakter vil også virke avgjørende inn på valget av arbeidsmåte. Det er f.eks. klart at innlæring av detaljkunnskaper og enkle ferdigheter krever en annen arbeidsmåte enn når en ønsker å fremme elevenes evne til tolking og analyse av sammensatte og vanskelige problemer. Mens en i grunnleggende fremmedspråkopplæring legger hovedvekten på innlæring av detaljkunnskaper, elementære strukturer, hyppig forekommende ord og ferdigheter (god uttale), vil en f.eks. i samfunnsfag ved siden av kunnskapsstoff også legge stor vekt på forståelse, analyse og holdningsdannelse. Også innenfor ett og samme fag er det ulike typer lærestoff å arbeide med. Mens innlæring av mengdesymboler i matematikken f.eks. er en typisk detaljkunnskapsinnlæring, vil drøfting av funksjoner kreve anvendelse av lærte prinsipper. I praktiske yrkesfag (arbeidsteknikk) vil denne vekslingen mellom innøving av ferdigheter og arbeidsoppgaver som krever innsikt, forståelse og selvstendig vurdering, være særlig framtredende. At en legger opp til en problemorientert arbeidsmåte, betyr selvsagt ikke at detaljkunnskaper og faglige ferdigheter skal neglisjeres. Ved en slik arbeidsmåte vil innlæring av kunnskaper og ferdigheter settes inn i en mer meningsfylt sammenheng som kan gjøre elevenes motivering bedre. Læreren vil stå sentralt når arbeidsmåtene skal velges. Forholdene bør legges til rette slik at det gis gode muligheter for variert bruk av ulike arbeidsmåter. Læreren har ansvaret for å presentere valgmulighetene for elevene og oppmuntre til variert bruk av arbeidsmåter. Det må arbeides intenst både på lokalt og sentralt hold for å skape forutsetninger for at et slikt valg skal kunne skje. Utgangspunktet må være at lærer og elever i fellesskap skal gis såpass stor frihet at de har reelle muligheter for å velge arbeidsmåte.

R76 · Generell del · Bokmål 1983 s. 34 skann 36

Siter