R76 · Generell del · Bokmål 1983, s. 28 (skann 30)

28 differensiering eller omgruppering av elevene i enkelte fag. Grupperingen av elevene må skje i samråd mellom elev eventuelt foreldre, lærer, rådgiver og rektor. Hensynet til undervisningen tilsier at skolene må ha en forholdsvis utstrakt myndighet til i siste instans å kunne bestemme grupperingen og hvilken gruppe eller klasse den enkelte elev skal være i. Ved organisatorisk differensiering kan klassene eller gruppene settes sammen for et skoleår eller for deler av et skoleår. Det må være anledning for elevene til å skifte gruppe når forholdene ligger til rette for det. Parallellegging av fag vil lette mulighetene for organisatorisk differensiering Ved parallellegging av fag på ulike årstrinn må en også forsøke å legge forholdene til rette slik at elevene kan følge enkelte fag om igjen selv om de fortsetter på neste trinn i de fleste fagene. Differensieringen vil måtte gjennomføres på ulike måter alt etter forholdene ved den enkelte skolen. Det er viktig at skolene legger vekt på å finne fram til smidige løsninger som kan dekke de behov skolen har. Undervisningen må for øvrig ordnes slik at elevene, uansett gruppering, kan nå så langt som de har forutsetninger for. Det er viktig at differensieringen gjennomføres slik at den ikke blir til skade for det sosiale fellesskapet i klassen eller gruppen. Differensieringen må derfor gjennomføres med forståelse og med varsomhet for de menneskelige forhold som kan bli berørt. Når differensieringsbehovet blir stort fordi elevene er svært ulike, vil dette få konsekvenser enten ved at en samler elevene i grupper som er slik at en felles undervisninge har mening, og/eller ved å bruke arbeidsmåter som kan oppfange og dra nytte av store individuelle differenser. Nettopp fordi det som regel er lettere å omorganisere elevene enn arbeidsmåtene, må det settes inn et bevisst arbeid på å få fram arbeidsmåter og hjelpemidler som kan gjøre det mulig for en større gruppe elever å arbeide og leve sammen enda om de er nokså ulike. En del av elevene vil på grunn av ulike funksjonshemninger ha undervisningsmessige behov som gjør det nødvendig å etablere visse spesialpedagogiske tiltak. Disse tiltakene må ha bredde og variasjon både med hensyn til læreområder, stoffvalg, metodikk og organisering. Flere organisatoriske ordninger kan komme på tale. For noen av de funksjonshemmede elevene vil det være tilstrekkelig å få hjelp bare i enkelte fag eller disipliner. Denne hjelpen kan ofte gis innenfor klassens ramme som støttetimer for enkeltelever, eller det kan være aktuelt å organisere spesielle grupper for flere elever med samme undervisningsbehov. I enkelte tilfeller kan hjelpen dreie seg om en spesiell metodikk, mens det for andre mer blir et spørsmål om spesielle hjelpemidler eller spesialutstyr. En del elever vil imidlertid ha behov for en mer omfattende hjelp. Det kan her bli tale om spesielle undervisningsopplegg som dekker en hel fagkrets og går over et helt, eller flere, skoleår. Slike spesialklasser kan dels organiseres i tilknytning til vanlige skoler, og dels i egne spesialskoler. Etter lovens § 1 1 vil spesialundervisningen også omfatte videregående opplæring som blir gitt i tillegg til andre former for hjelp i sosiale og

R76 · Generell del · Bokmål 1983 s. 28 skann 30

Siter