R76 · Generell del · Bokmål 1983, s. 27 (skann 29)

27 noen elever går dypere inn i emnet og arbeider med vanskeligere oppgaver. Kravene til faglig nivå kan en prøve å nå på forskjellige måter. For elever som står faglig svakt, kan det bli nødvendig med redusert eller enklere faglig innhold og støtteundervisning. For elever som står faglig sterkt, kan det bli aktuelt å gi materiale til større fordypning i faget, stoff av større vanskegrad og veiledning til selvstendig arbeid. Ved tempodifferensiering søker en å imøtekomme elevenes varierende arbeidsevne og tempo. De enkelte elever vil ikke nå like langt innen en gitt tidsfrist. I praktiske fag vil en alltid få en høy grad av tempodifferensiering, fordi elevene mesteparten av tida er opptatt med egenarbeid. En mer systematisk form for tempodifferensiering vil en kunne få gjennom såkalt studieplassopplæring. Den enkelte elev arbeider ved en bestemt maskin eller med å lære en bestemt teknikk til han/hun har skaffet seg nødvendig ferdighet og kunnskap, og går deretter videre til neste studieplass. Tempodifferensiering kan anvendes for deler av fagstoffet i et fag eller på hele årskurs i faget. Elever som trenger det, må få høve til å bruke f.eks. to år på en kursenhet som normalt er på ett år. En del elever vil åpenbart ha mest utbytte av å kunne få bruke lengre tid på alle eller en større del av fagene i et kurs. Slike elever vil med andre ord ha behov for å ta f.eks. et ettårig grunnkurs over to år. For elever som trenger lengre tid på bare ett eller et par av fagene i et kurs, kan det likevel være aktuelt å få fortsette i videregående kurs. Så vidt mulig bør skolene ordne klassene slik at de elevene som det her er tale om, kan få arbeide med kursenheter som hører hjemme i lavere årskurs i det eller de fagene hvor det er aktuelt. Likeså bør en elev som har fulgt kurs i et fag på f.eks. 2. klassetrinn, ha høve til åta eksamen på 1 . klassetrinn. 5.4 Organisatorisk differensiering og differensiering i klassen I de yrkesfaglige studieretningene skjer den faglige differensieringen i det vesentlige gjennom elevenes valg av linje. De enkelte grupper/klasser er som oftest små —1 5 elever eller færre, og gruppen vil arbeide mot et felles kompetansemål. I studieretning for allmenne fag og enkelte andre studieretninger vil de ulike differensieringsformene som er nevnt ovenfor, kunne gjennomføres så vel i den enkelte klasse som ved særskilt gruppering (organisatorisk differensiering). For å kunne gjennomføre en effektiv opplæring i de enkelte fagene kan det være nødvendig for skolene å benytte organisatorisk differensiering, slik at en samler elevene i hensiktsmessige arbeidsgrupper. Også i slike tilfeller vil det være et visst behov for differensiering innenfor den enkelte klassen eller gruppen. Som et ledd i differensieringen må elevene så tidlig som mulig få opplysning om hva de enkelte kursenhetene inneholder av fagstoff og hvilken bredde og fordypning i stoffet kurset kan gi. Elevene bør deretter i første omgang stort sett få følge de kursenhetene de ønsker. Etter en tids undervisning vil det være klart om det er behov for organisatorisk

R76 · Generell del · Bokmål 1983 s. 27 skann 29

Siter