R76 · Generell del · Bokmål 1983, s. 16 (skann 18)

16 kan være med. Allmøter kan være midler til å engasjere bredere grupper av elever. God kontakt mellom skolens ledelse, elevenes representanter i elevråd og skoleutvalg og god informasjon er et annet nødvendig middel. Gjennom allmøter og bredere meningsutveksling blant elevene kan større grupper på den måten være med og virke på de avgjørelser som blir tatt, blant annet i skoleutvalget. Men demokrati i skolen er ikke bare et spørsmål om direkte eller indirekte innflytelse i viktige fellessaker. Det er også et spørsmål om den enkeltes innflytelse over sin egen situasjon i dagliglivet og det daglige arbeid. Det frie valg av studieretning, linje og valgfag tjener blant annet dette formålet. Men også i det enkelte fag bør elevene være med og bestemme opplegget innenfor de rammene som fagplanene og andre hensyn setter. Fagplanene i denne læreplanen er veiledende planer. Det betyr at de gir lærere og elever større frihet enn tidligere læreplaner, både når det gjelder valg av emner, arbeidsoppgaver og arbeidsmåter. Valgfriheten kan variere fra fag til fag, men alle fagplaner forutsetter at det foregår en nærmere planlegging av undervisningen og arbeidet i den enkelte klassen eller gruppen. Denne planleggingen bør lærer og elever være sammen om. Det vil være en viktig oppgave for læreren å forklare elevene hva vedkommende fagplan krever eller anbefaler og gi orientering slik at elevene bedre kan delta i planleggingen. Det er ellers lærerens rett og plikt å ha faglig ansvar for undervisningen, og for at den følger en fornuftig arbeidsplan. Det ligger også i sakens natur at de planer en etter samråding kommer fram til, er under stadig vurdering. Arbeidet i klassen eller gruppen bør også legges opp slik at den enkelte elev har frihet til å velge emner og arbeidsmåter for seg selv i den grad det er hensiktsmessig, og innen de rammer som arbeidet i klassen eller gruppen setter. Også den måten klasser og grupper blir satt opp på (ordningen av undervisningen), er av betydning for det sosiale miljø i en skole og den sosiale opplæringen. Tidligere var det svært vanlig med nokså faste klasser. I den videregående skolen vi nå har, er det nødvendig med mer varierte klasseordninger. De forskjellige måter å ordne undervisningen på, er beskrevet nærmere i kap. 4. Her vil en minne om at faste klasser har sine store sosiale fordeler. Mange elever kan kjenne seg utrygge og hjemløse dersom de ikke har et mindre sosialt miljø som de er særlig knyttet til. Men også mer fleksible ordninger har sine fordeler. Dersom elevene skal ha en viss frihet til å kunne velge fag, er det nødvendig at de blir omgruppert i valgfagene. Når elevene på den måten får samarbeide med en bredere gruppe av medelever, kan det hjelpe til å knytte dem sterkere til skolesamfunnet. Å venne seg til å samarbeide i ulike grupper og med elever i andre studieretninger og med andre yrkesmål enn en selv har, kan også være en verdifull del av den sosiale oppdragelsen. Ordningen i den enkelte skole vil selvsagt være avhengig av lokale forhold, så som skolens størrelse, skolens tilbud av studieretninger, linjer og valgfag, lærernes og elevenes holdninger osv. Men overalt bør en prøve

R76 · Generell del · Bokmål 1983 s. 16 skann 18

Siter