R76 · Generell del · Bokmål 1983, s. 15 (skann 17)

15 mulighetene for videre opplæring og arbeid. I den utstrekning det er praktisk mulig, bør skolen stimulere foreldrene til å ta aktiv del i dens arbeid. 3. SKOLESAMFUNNET Den videregående skolen har en vid målsetting. Den skal ikke bare gi kunnskaper og utvikle intellektuelle og andre nyttige ferdigheter. Den skal også hjelpe elevene i deres følelsesmessige, etiske, sosiale, estetiske og fysiske utvikling. Blant annet skal den gjøre elevene fortrolige med demokratiske samarbeidsformer og samlivsformer. Lære- og arbeidsstoffet i den vanlige undervisningen er selvsagt viktige midler i denne forbindelse. Ikke mindre viktig er de arbeidsmåter en bruker og de erfaringer elevene gjør i skolesamfunnet. Det er et mål i seg selv at demokratiske ideer om medbestemmelse, samarbeid, toleranse osv. bør prege skolen som alle andre arbeidsplasser. Samtidig skal skolen bidra til å utvikle gode sosiale egenskaper og ferdigheter, bl.a. gjennom den måten skolesamfunnet er ordnet på og den ånd som rår i skolen. I lov og reglement er det fastsatt at den enkelte skolen selv i større grad skal avgjøre en rekke saker som tidligere har vært bestemt av myndigheter utenfor skolen. Blant disse er hvilke valgfag skolen skal tilby, hvordan undervisningen skal være ordnet, disponeringen av rammetimetall og andre ressurser og regler om elevenes rettigheter og plikter. Skolens organer skal dessuten uttale seg om en rekke andre spørsmål før de blir avgjort av andre styresmakter. Den enkelte skole skal ha egne rådsorganer for elever, lærere og andre tilsatte. For hver skole skal det dessuten være et skoleutvalg, som skal ha den høyeste myndighet i skolen på en rekke områder. Skoleutvalget skal etter loven ha sju medlemmer. Av disse skal to velges av fylkesskole styret, to av lærerrådet, to av elevrådet og en av rådet for andre tilsatte ved skolen. Gjennom rådsorganene og skoleutvalget og de oppgavene som er lagt til disse, er det lagt et grunnlag for større selvstyre for den enkelte skolen. Men for at bestemmelsene i lov og reglement skal kunne føre til virkelig medbestemmelse for elever, lærere og andre tilsatte, er det også andre vilkår som må oppfylles. Blant disse er først og fremst demokratiske ferdigheter og holdninger. Med det tenker en blant annet på kjennskap til og respekt for demokratiske regler, respekt for andres meninger, evne og vilje til samarbeid og kompromiss og ferdighet i å legge fram sine meninger. Å utvikle slike egenskaper er for øvrig også et formål med skolens organer og de oppgaver de skal ha. En skal også huske på at et representativt system av det slaget som nå er innført, likevel ikke alene fører til en sterkere demokratisering av skolesamfunnet. I råds- og styreorganer er det bare en liten del av elevene som

R76 · Generell del · Bokmål 1983 s. 15 skann 17

Siter