R76 · Generell del · Bokmål 1983, s. 14 (skann 16)

14 selvsyn blant annet få høve til å sette seg inn i hvordan bygda eller byen blir styrt. Elevene kan være med på undersøkelser av sosiale, økonomiske og andre forhold i lokalsamfunnet. Av stor verdi kan det være om skolens elever kan engasjeres i prosjekter til fordel for bygda eller byen, f.eks. i sosiale eller kulturelle tiltak. Kortere arbeidsopphold i arbeidslivet kan bidra til å gjøre elevene kjent med forhold og oppgaver der, og dermed supplere og styrke den opplæringen skolen selv gir. I mange yrker foregår en større eller mindre del av opplæringen i bedriftene, gjennom lærlingordningen. Oftest blir lærlingordningen praktisert slik at bedriften tar seg av den praktiske opplæringen, mens skolen gir undervisning i yrkesteori og enkelte andre teorifag, eventuelt også supplerende praktisk opplæring. Dette vil fortsatt være en vanlig opplæringsform. Men det er også etablert andre samarbeidsformer mellom skole og arbeidsliv, slik at elevene får en del av opplæringen i skolen, mens deler av den er lagt til en eller flere bedrifter utenfor skolen, eller slik at skolen tar på seg arbeidsoppdrag som et ledd i opplæringen. En videre utvikling av samarbeidsformer mellom skole og arbeidsliv vil fortsatt bli en vesentlig oppgave i videregående opplæring. Læremulighetene utenfor skolen varierer selvsagt mye fra studieretning til studieretning og fra linje til linje innenfor samme studieretning. Mulighetene og de former samarbeidet skole - arbeidsliv kan ha, vil og være avhengig av lokale forhold. Samarbeidet skole - arbeidsliv er for tida under utredning. Det vil seinere bli vurdert om det er behov for nye regler og retningslinjer. Den enkelte skole bør imidlertid selv undersøke de muligheter som finnes i sitt lokalsamfunn og vurdere hvilke samarbeidsformer som passer best der. Siktemålet må være at flest mulig elever - i alle studieretninger - kan få arbeidserfaringer utenfor skolen. Videregående kurs innenfor yrkesopplæring bør så langt det er mulig bestå i en kombinasjon av skolegang og praksis i arbeidslivet. Endring og utbygging av det videregående skoleverket vil på mange måter få konsekvenser både for det lokale samfunn og for hele landet. Gjennom den utdanning som tilbys, kan en videregående skole være med og forsterke eller bremse utviklingstendenser i sitt område. Det er derfor viktig at den enkelte skolen både når det gjelder studieretninger, linjer og valgfag og innholdet i opplæringen, tar hensyn til lokale behov. På den måten kan den være med og styrke arbeidslivet og samfunnet omkring skolen. Det bør også være en oppgave for en videregående skole å være med og stimulere kulturlivet og styrke kulturelle verdier i det lokale miljøet. Skolen kan blant annet gi bidrag til det lokale samfunnet ved at dens lokaler og utstyr blir stilt til disposisjon for voksenopplæring, etterutdanning, idrett og kulturtiltak og andre fritidsaktiviteter. Ofte vil det også være hensiktsmessig at slike tiltak foregår i skolens regi. Den videregående skolen bør også forsøke å løse sine oppgaver i samarbeid med hjemmene. Det er særlig viktig at hjemmet blir holdt godt informert om skolens innhold, studieretninger og kompetanse og om

R76 · Generell del · Bokmål 1983 s. 14 skann 16

Siter