Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 84 (skann 86)

84 fengslende, og slik at det høver best mulig for de ymse klassetrin. Noe stoff er slik at seiv om framstillinga er mindre god, vil barna likevel interessere seg for det og like det, mens det på den annen side er stoff som barna i det bele hverken har evner eller forutsetninger for å tilegne seg uten at formen og framføringa er slik at den fyller stoffet med liv og skaper interesse og arbeidsglede hos barna. Derfor vil formen og framstillinga i høg grad være avgjørende for bvor stor glede og nytte barna vil få av historieundervisningen. En tørr oppregning av hva f. eks. Stortinget eller domstolen e bar å gjøre, er ikke noe for elever på dette alderstrin. En god og levende framstilling av et Stortingsmøte eller et møte i rettssalen kan derimot både vekke elevenes interesse og hjelpe dem til å forstå den sak det gjelder. _ Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av hilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig, Elevene må få øving i å finne fram i handbøker og annen litteratur. Videre bruker en noen tid til andre arbeidsoppgåver som stiller større eller mindre krav til elevenes evne til selvstendig virksomhet. Elevene må få øving i muntlig framstilling av noe de har sett eller lest først og fremst av emner som særlig har interessert dem —, og av emner som alle eller noen enkelte av elevene har fått i oppgave å greie ut om. Elevene må mest mulig vennes til fri gjengiing. Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1) Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål muntlig eller skriftlig, 2) Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammen drag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse). 3) Å tegne redskaper og andre ting, litt grafisk framstilling o. 1. 4) Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en bar sett, lest eller hørt om. 5) Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk eller av en historisk film e. 1. 1 Under den muntlige framstilling må barna om de ønsker det få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner seiv som de vil fortelle om.

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 84 skann 86

Funn på siden 7

Siter