Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 236 (skann 238)

236 seg kjennskap til et passivt ordforråd. Dette vil etter hvert bli aktivisert i den videregående språkopplæring, og de elever som bare får den engelskundervisning folkeskolen gir, vil på denne måte kunne settes i stand til i noen grad å forstå engelsk (f. eks, engelsk litteratur, talefilm, radio m. v.) langt utover deres aktive ordforråd. Dette representerer noe av det vesentligste som folkeskolens engelskundervisning kan gi dem. Alle elever skal ha en arbeidsbok hvor de nye ord og uttrykk som læreren gjennomgår, skrives inn. Denne boka føres slik som læreren finner hensiktsmessig, og bør stadig kontrolleres av ham. Hvis læreren kan tegne på tavla seiv om dette bare kan skje i et beskjedent omfang - vil denne evne være til god hjelp når det gjelder å innøve nye ord (skaffe ordene innhold), og når det gjelder å vekke interesse for faget i timene på skolen og ved førebuing heime. 4. Samtale på engelsk bør være den viktigste undervisningsform, både til den første forklaring av ordene og til den seinere innøving i å bruke dem. (Oversettingen til norsk bør som regel gis til slutt, eller enda bedre -- skaffes fram ved eksaminasjon hvis en har tid til det. Men læreren bør ikke betenke seg på å bruke morsmålet til forklaring nå og da når han finner det hensiktsmessig.) 5. For lesingen av det fremmede språk er samtalen på engelsk også den naturlige førebuing. Ved lesing, som etter hvert inntar den første og største plass i arbeidet, øver en to ting: Uttale og evne til umiddelbar oppfatning av tekstens mening og innhold. Dette siste kontrolleres igjen ved samtale om det som er lest. (Når samtale på engelsk viser seg ikke å føre fram, bruker en oversetting eller forklaring på norsk.) 6. Grammatikkens hovedprinsipper kan en innøve systematisk gjennom samtale. Først når elevene har vent seg til å bruke et prinsipp i konkret tilfelle, utformer en regelen i samarbeid mellom klassen og læreren, og til slutt finner en regelen i grammatikken og lærer den utenat. Når det gjelder grammatikkundervisningen, bør det alltid være et godt og effektivt samarbeid mellom engelsklæreren og norsklæreren. I den muntlige undervisning går en fram strengt systematisk, slik at arbeidet til enhver tid konsentreres om en saklig sammenhengende gruppe gloser og et bestemt grammatisk fenomen. Når den hele grammatikk er gjennomgått, kan en selvsagt arbeide friere. 7. De skriftlige øvinger slutter seg nøye til den muntlige undervisning både når det gjelder glosebruk og grammatikk. Det skriftlige og muntlige arbeid må støtte hverandre på

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 236 skann 238

Siter