Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 20 (skann 22)

20 apparat bedre på ymse vis. En bar både de alminnelige gjennomlyste bilder og de «reflekterende» bilder. De gjennomlyste bilder projiseres i et vanlig diaskop (lysbilledapparat). Disse bilder er alminnelige glassbilder, eller en har en rekke bilder på filmbånd. Disse filmbånd kan en bruke på de alminnelige lysbilledapparater. Apparatet må da ha en forsats bvor en kan sette filmen i to ruller. Fordelen ved disse filmbånd er at en bare ved en hånddreiing kan la bildene skifte, og en unngår ulempene ved den stadige skifting av glassplater. Når en bruker reflekterende bilder, blir alminnelige bilder sterkt belyst, og lysstrålene reflekteres i speil gjennom objektivet, Foruten prospektkort, fotografier, bilder i bøker o. 1. kan en også projisere bilder av forskjellige slag gjenstander som en legger i apparatet. Film og filmapparater. Ved hjelp av film samler vi opp inntrykk for inntrykk inntil det hele er gjennomgått og oppbygd. Noe liknende skjer ved eksperimenter i naturfag og i andre fag. Når filmen i seg seiv har evnen til å fengsle elevene mer enn faste bilder og mange andre læremidler, så skyldes vel dette bevegelsen av filmen en har med andre ord «levende» bilder. Dette forklarer at filmen er blitt anerkjent som et særs godt undervisningsmiddel som, når den blir brukt riktig, er av stor verdi. Filmen stiller store krav til oppmerksomheten. Barn klarer i alminnelighet ikke å følge oppmerksomt med i lengre tid om gangen. Derfor bør en undervisningsfilm ikke være for lang. Lærerens forklaringer til filmen bør være korte og nøye knyttet til innholdet av filmen. Læreren viser fram filmen med korte forklaringer. Før barna får se filmen, må de få vite at det kan bli spørsmål om å gjengi innholdet, muntlig eller skriftlig. Det er flere typer av film. Når det gjelder filmformatet, nevnes ber to typer, den alminnelige film (35 mm) og smalfilm (16 mm). Den vanlige breifilm (35 mm) brukes ved kinematografer o. 1. Som undervisningsfilm begynner en nå å gå over til smalfilm. En skj einer mellom såkalt brennbar og ikke brennbar film. I skolen bør en bare bruke film som ikke er brennbar. Den er riktignok tykkere, ikke så sterk og blir fortere ript, men til gjengjeld risikerer en ikke brannfare. Den standardiserte smalfilm er ikke brennbar, f kan bli tale om kjøp eller leie av film. I det lange løp vil leie av film være en kostbar ordning, og ofte må skoler som skal leie film, vente på å få den film de ønsk er, eller de

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 20 skann 22

Siter