Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 182 (skann 184)

182 en tegner ut fra iakttaking av selve tingene, en tegner ved framvising og studium av billedstoff, en tegner skisser på veggtavla til forklaring og innprenting av lærestoffet osv. Til dette kommer arbeid stegning i samband med handarbeid. Fagtegningen bør en sette i umiddelbart samband med vedkommende fag, og ofte bør tegningen være av rent skissemessig art, så den ikke tar unødig tid. Også i denne tegning er den produktive elevtegning av størst verdi for elevens utvikling. En må hjelpe barna til å legge nøye merke til form og farge på det som de skal tegne, så tegningen blir så saklig riktig som mulig. Også denne elevtegning bør være så selvstendig som mulig. Den kan være reproduserende etter lærerens skisser, arbeidshefter eller til innprenting av stoff. En legger vekt på å få klar, enkel tegnemåte med bruk av farge bl. a. for å fremheve det vesentlige. Fagtegning gir i mange tilfelle en klarere og mer forståelig framstilling enn bare ord. Den er i flere måter bedre enn et fotografi eller et annet mer sammensatt bilde hvor intet er særlig framhevet og hvor det eleven opfatter, blir mer tilfeldig. Den sparer tid ved innprenting og gjør stoffet lettere tilgjengelig for de visuelle og motoriske forestillingstyper, Tegningen kan også være en meget god kontroll av hvorledes et stoff er oppfattet. Lærerens tegning bar bl. a. til oppgave Å opplyse og forklare, å rette elevenes forestillingér, å framheve det vesentlige ved en sak eller ting, å gjøre det abstrakte anskuelig og forståelig, å klargjøre det sarnmensatte og innviklede ved forenkling (skjematisk riss), å forstørre slikt som er lite og utydelig (bestøving og befrukting hos planter f. eks.), å tre i stedet for anskuelsesmidler når slike ikke fins.

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 182 skann 184

Siter