Normalplanen 1939 · 1948-vitne, s. 153 (skann 155)

153 Elvene skal litt etter litt lære å bruke riktige språklige uttrykk, men en må ikke rette på barnas uttrykksmåte så ofte at de blir motløse, En bør også litt om senn venne barna til ikke å bruke overflødige ord, men lære dem å uttrykke det de skal si, kort og konsist. Da all videre utdanning skal bygge på avsluttet folkeskole, ville det være heldig å gjennomføre samme uttrykksmåte i folkeskolen og de videregående skoler i den utstrekning det ut en vanskelighet lot seg gjøre. 1 I denne normalplan fastsettes bare noen få slike uttrykk som skal brukes i folkeskolen og de bøgre skoler, og som skal være lært når elevene får avgangsvitnemål fra folkeskolen. Uttrykkene er i arbeidsplanen satt med kursiv. De uttrykk m. v. som elevene skal lære, er ført opp i avsnitt 11. j. Føring av regneoppgavene. Neppe i noe fag har en bedre høve til å lære elevene orden og nøyaktighet enn i regning. På alle trin i skolen bør en legge an på å lære elevene både oversiktlig og riktig oppstilling og pen og ordentlig føring av stykkene, enda kravene også når det gjelder dette, må være forskjellige på de forskjellige klassetrin. Følgende regler bør gjelde for de mellomste og især for de øverste trin i skolen: 1) Oppstillingen bør være slik at den tydelig viser hvorledes alle tall som ikke fins i selve oppgaven, eller som skulle være skaffet til veie av eleven seiv, er funnet. 2) Foran det som skal regnes ut, må det skrives hva som skal finnes (innkjøpssum, toll, salgssum osv.). Det er ikke nok bare å skrive opp tallene. En «tekst» må være riktig, og så kort og klar som mulig. Etter teksten kan en sette kolon eller slett intet tegn. 3) I regelen setter en alle endelige svar (d. e. svar på spørsmål i oppgaven) rett under hverandre til høgre på siden. Under de endelige svar setter en dobbeltstrek. Alle linjer bør en slå ved hjelp av linjal. 4) Utregningene skriver en i regelen ikke opp i besvarelsen. Vil en for kontrollens skyld også ha utregningene med, kan en føre dem opp på et ark for seg, eller elevene kan levere kladdene sammen med de renskrevne besvarelser. 5) Benevningsfeil er gjerne meget hyppige. Enten blir det brukt gal benevniong, eller benevningen mangler. 1 Ved overgangen til videregående skoler ville elevene da slippe å „lære om igjen“ eller å tro at de har „lært det galt“ i folkeskolen.

Normalplanen 1939 · 1948-vitne s. 153 skann 155

Siter