Normalplanen 1939 · byplan · 1939-vitne, s. 13 (skann 15)

13 er også meget forskjellig. Det er ofte meget vanskelig å oppnå sterk interesse, arbeidsdyktighet og arbeidslyst hos de fleste ved en slik klasseundervisning. Resultatet av arbeidet blir da også ofte mindre tilfredsstillende både for de evnerike og raske barn og for dem som arbeidet går trått for. Den store skilnad p2 elevene viser veien til individuell arbeidsmåte og individuelt arbeid. Det er t. eks. urasjonelt og uheldig å la barn som har stor lesedyktighet bare sitte og følge med når de som ikke har tilegnet seg tilstrekkelig dyktighet i lesing, får undervisning. De flinke lesere bør i slike tilfelle — så langt råd er — få lese på egen hånd eller gjøre annet arbeid. Noe liknende gjelder andre fag. De sikre og hurtige regnere f. eks. må få oppgaver som høver for dem, og de må ikke tvinges til «å følge med» N2l læreren 2v omsyn til de mindre flinke elever gjennomgår stoff som de flinkere allerede kan greie. De svakere har samme Kl2v og rett. Individuelt arbeid (og gruppearbeid) vil her være både impulsgivende og tidssparende. Den individuelle undervisning kommer hver enkelt elev til gode, hvert barn får arbeide med noe som mest mulig interesserer det, og som det greier. Læreren t2r imot arbeidene fra alle elever med den samme forståelse og hensynsfullhet. Arbeidene blir kontrollert, og hvert barn får den rettleiing som er nødvendig. ve eldre og flinkere barn kan selv på ymse vis være med og kontrollere. Ved dette stimuleres de til a ta fatt på nytt, og de lærer litt etter litt å gjøre arbeidet bedre, planlegge det og vurdere det. I en virkelig 2lbeidBBkols viBer det Bcg 2t elevene Blett ikke Bkvr 2rbeid med emner Bom kaller dem vanBkelig. I^vBten til 2 klare vanBkene sker Bterkt i KlaBBer der — 82 l2ngt rad er — alle elevene lar arbeid Bvm p2BBer kor dem, og der en ikke driver med lekBegjennomg2ing og lekBeboring Bom alminnelig karm kor underviBningen. Ved retting 2v keil er det okte KeldigBt 2 gjennomgå keilene med nver enkelt elev (individuell retting), og 2ldri mk en gjennomgå teilene p 2 en Blik M2te 2t det virker Barende pa eleven, vet er /e//ene, ikke elevene Bom BK2! beliandleB. Viktig for a holde interessen ved like og for å stimulere arbeidslysten er det at elevene får være med på å legge planfor arbeidet og drøfte arbeidsoppgavene og framgangsmåten. De får snakke selv, ikke bare høre. De lærer a undersøke en sak og gå til kildene, ve spør i heimen, de går til boksamlingene, museene, til steder der de kan få greie på saken. Denne arbeidsmåten er naturlig. Slik må en gå fram når en vil lære noe senere i livet også: undersøke, spørre seg for, samtale og lese. kor vokßne og kor barn betvr det mye 2 5eF />/. >f2r b2rn er 82mmen i kriket, tier de ikke Btille — de BN2kker Isß. Fa»lta/e« i Kl23Ben er derkor et usdvendig ledd i det kriere 2lbeid. I^Xrer og elever kommer

Normalplanen 1939 · byplan · 1939-vitne s. 13 skann 15

Siter