Normalplanen 1939 · byplan · 1939-vitne, s. 146 (skann 148)

146 over hva svaret så omtrentlig må bli. Et overslag kan de k. eks. gjøre ved å regne gjennom oppgaven med avrundede tall og sammenlikne resultatet av overslaget med resultatet av den endelige utregning. Nevene dor ogB2 llere a Bette prove pa sine beregninger eller a kontrailere dem pa annen mate. g. «Llving i tallregning. Nevene rna pa alle Kl2BBetrin ka tilstrekkelig sving i tallregning — 6. e. legning av opMilte stvkker eller Btvkker kvor oppBtillingen ingen v2NBkeligket volder. Dette er lieit nsdvendig kor at de BK2I kunne greie a regne oppgaver kra ciagliglivet. Ln god regel er det a bruke — 5 min. i begvnnelBen av de tleBte regnetimer til Blik sving — muntlig eller Bkriktlig. BXllig rna en legge vekt pa sving med zma tall. noe nytt er gjennomarbeids, og elevene ved en skriktlig prsve eller pa annen mate kar viBt at de kolBtal 6et nve, tar en til me 6 svingen, men neller ildce ksr. Legvnner en a sve kor tidlig, blir det mange keil, og elever Bom kar miBkorBtatt et eller annet, kan komme til a sve inn en gal kramgangBmate Bom det er vanBkelig a ka rettet pa Boinors. De KeBte keil lisrer til beBtemte Blag Bom okte kommer igjen, i De keil Bom er KvppigBt, bsr en vZere BXllig merkBam pa og prsve a motarbeide allerede ksrBte gang en gjennomgår Btoffet. Gvingen rna, 8a langt l2d er, BV2re til v2NBkeliglieten 2v Btoilet. drive med unsdig sving er 2 BlsBe med barnaB tid og arbeidskraft, vet vanBkeligBte rna en arbeide meBt med, og en rna ikke ner kslge Blike regnebsker og regnenekter kvar mengden av de vmBe Blag oppgaver ikke er i noe rimelig BamBvar med vanBkeligketen, men B>neB a vZere ksrt opp rent tilkeldig.2 Ved sving kan en bruke vmBe Blag njelpemidler. I^Zereren kan Bkrive oppgavene pa veggtavla, kan kan lage tabeller av vmBe Blag 8a Btore at keie KlaBBen kan 8e oppgavene. Ln kan ogBa bruke ksvelige svingBkekter kvor bl. a. BtoBetB mengde og art meBt mulig er avpaBBet etter v2NBkeligketen, og kvar det ikke er oppg2ver Bom lett leder til t2nkelsB legning. 1 Ved noen amerikanske undersøkinger har det l. eks. vist seg at i addisjon skyldtes 25 pst. av feilene at elevene ikke kunne selve tallkombinasjonene (addisjonstabellen). I subtraksjon hadde 40 pst. av feilene sam- menheng med «låneoperasjonene», og særlige vanskeligheter med 0 var årsak til ca. 20 pst. av alle feil. l multiplikasjon skyldtes ca. 50 pst. av feilene mangelfull læring av de fundamentale regneprosesser (tabellen), og noe liknende var tilfelle med divisjon. Divisjon viser seg ellers å være en meget vanskelig regningsart. For å være dyktig i divisjon, må en også være sikker i multiplikasjon og subtraksjon. Det gjelder derfor ikke å begynne for tidlig med divisjon. 2 En amerikansk undersøking av 6 av de mest brukte regnebøker viste f. eks. at lettere tallkombinasjoner ofte var ført opp flere ganger enn cle tyngre: 8 + 3 var oppført 5 ganger, 5 + 5 109 ganger, 7 — 7 var oppført 8 ganger, 1 — 1 293 ganger, 81:94 ganger, 25 : 5 33 ganger osv. (Se R.).

Normalplanen 1939 · byplan · 1939-vitne s. 146 skann 148

Siter