Normalplanen 1925 · byplan, s. 65 (skann 71)

65 Øvingene skjer dels i forskjellige sittende og liggende stillinger, dels —og mest — i stående stilling. De må ikke være langvarige og ikke gi stor anstrengelse. Lave redskaper bør en bruke, om en har høve til det. Øvingene er bøininger og vridninger av hals og kropp; bøininger, strekninger og føringer av armer og ben. Rytmiske øvinger nytter en mye. Av balanseøvinger på gulvet bruker en de letteste. Klyving (lavt) i ribbevegg og stige. Gang, løp, enkle dansehopp og andre hopp. Lek: spring-, ball- og sangleker, som ikke krever større samarbeid eller utholdenhet. Når øvingene blir drevet ute, bør en bare ta lek. Er det råd, gjør en små utflukter på ski, skøiter og med kjelke. I liver vanlig skoletime bør en gjøre stans i undervisningen en eller et par ganger, så barna får lov til «å røre litt på sig». 4. —7. klasse.. Gutter og jenter bør ha gymnastikk hver for sig. I gymnastikken for gutter må en legge vekt på kraft, smidighet, snarhet og utholdenhet; hos jentene gjelder det mer å få frem letthet, smidighet, god rytme og allsidig herredømme over kroppen under forskjellige forhold. Forskjellen i utvalget av øvinger viser sig særlig ved hev-øvinger og hopp; jentene får her mye lettere øvinger enn guttene. Like ens viser forskjellen sig i lek og idrett; guttene får øvinger som går i retning av kraft, utholdenhet, konkurranse, kamp; jentene får øvinger som mer skal fremme rytme i bevegelser og herredømme over kroppen gjennem danse- og sangleker, men også smidighet, hurtighet, sikkerhet og samarbeid gjennem spring- og ball-leker. Balanseøvinger har stort verd for jentene. Særlig viktig er det at årbeidet gir nok mosjon uten å overanstrenge. Er det nødvendig, kan en skyte inn små hvilepauser i timen. De formfaste øvingene blir mest brukt inne i lokalet; øvingene ute skal ha mer preg av idrett. 4. klasse. En del øvinger — særlig ferdighetsøvinger — blir utført i fri fonn. De formfaste øvingene for kropp, armer og ben må

Normalplanen 1925 · byplan s. 65 skann 71

Siter