Mønsterplanen 1987 · samiske fagplaner 1989, s. 188 (skann 190)

lever i overflod mens barn og voksne i andre land sulter. Som deltakere i verdenssamfunnet må vi se ernæringsspørsmål i videre perspektiv. Ved å bruke lokale matressurser i den praktiske delen av undervisningen, vil en konkretisere ernæringsspørsmål i nasjonal og global sammenheng. Overforbruk og ubalansert kosthold har gitt økning i hjerte- og karsykdommer, svekket tannhelse og fordøyelses- og stoffskiftesykdommer. Det er derfor viktig å lære elevene hvor nødvendig et riktig og balansert kosthold er. Det er samtidig vesentlig å peke på hvor viktig mat og matkultur er som trivselsskapende faktor. Elevene skal lære om samiske mattradisjoner samtidig som de bør lære å utnytte råstoffer fra stedet på nye måter. Gjennom matlagingen får en konkretisert lærestoffet. Å lage mat er trivelig arbeid som gir et synlig resultat. Foreldrene må bli orientert om hva elevene har lært. Elevene bør få praktisere sine ferdigheter hjemme. Elevene på ungdomstrinnet skal snart overta ansvar for sitt eget kosthold. De må få solide kunnskaper om hvilken næringsverdi det er i de forskjellige matvarene. De må lære å sette sammen et allsidig måltid, også ved bruk av halv- og helfabrikata. Elevene skal kunne forstå informasjonen i en varedeklarasjon. Gatekjøkkenmat er et viktig tema. I praktisk aktivitet på skolekjøkkenet er det viktig å legge vekt på planlegging, organisering og selvstendig arbeid med tanke på egen framtidig husholdning. 4.-6. klasse Kostpyramiden. Kostsirkelen: Næringsstoffer. Sunn mat, usunn mat. Vitaminer, mineraler og sporstoffer. Måltidet som trivselsfaktor: Hverdagsmat, festmat, fellesskap ved måltidet. Fordøyelse, velvære. Verdens matvaresituasjon: Mattradisjoner i forskjellige kulturer, overforbruk, underernæring, feilernæring. Fordeling av ressursene. Praktiske oppgaver – matlaging: Enkel middagsmat, supper, enkle salater, tilberedning av fisk og kjøtt, enkel gjærbakst, blodpannekaker, pannekaker og vafler. En bør fortrinnsvis bruke råvarer fra lokalmiljøet, for eksempel reinkjøtt, storfe- og småfekjøtt, hvalkjøtt, vilt, fisk, bær. Matlaging på bål. 7.-9. klasse Praktisk matlaging: Planlegging og gjennomføring av måltider, grunnprinsipper for vanlig matstell, baking og seriematlaging. Slakting og partering. Navn på ulike deler av slaktet. Oppbevaringsmåter: frysing, salting, tørking, røyking, sylting, safting. Elevene må få praktiske ferdigheter i samisk matlaging og konservering av mat, og de bør lære å utnytte utmarksressurser som fisk, bær, vilt, sopp og matplanter. Matlaging på bål. Kostsirkelen: Næringsstoffer, vitaminer, mineraler. Matvarer og næringsverdi, bruk av matvaretabell. Ernæringspolitikk. Forurensning av næringsstoffer. Næringsbehov i ulike livsfaser og situasjoner: Kost for barn, ungdom og eldre. Hybelmat. Næringsbehov ved graviditet. Diett ved sykdom. Verdens matvaresituasjon: Overforbruk, underernæring, feilernæring, rettferdig fordeling. Mat, pris, budsjett: Vurdering av mat i forhold til penger, tid og krefter, bruk av rester. Selvforsyning. «Verdde»-ordningen i det samiske samfunnet. 188

Mønsterplanen 1987 · samiske fagplaner 1989 s. 188 skann 190

Siter