Mønsterplanen 1987 · samiske fagplaner 1989, s. 161 (skann 163)

VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING Emnet skal belyse sentrale utviklingstrekk og endringsprosesser i europeiske land og i andre deler av verden fra 1700-tallet og framover, med hovedvekt på tiden etter 1800. Elevene må få kunnskaper om kulturkontakt mellom folkeslag og om det kulturelle mangfold som preger verdenssamfunnet. En må arbeide for at ulike kulturer forstås ut fra sine egne forutsetninger. Dette er samtidig en viktig forutsetning for å skape toleranse og respekt og motarbeide rasisme, og for å forstå mennesker fra andre kulturer som bosetter seg i vårt eget land og i vårt eget lokalsamfunn. Elevene må få kunnskaper om andre religioner og livssyn, om religionens betydning for enkeltmennesket og om dens betydning som kultur- og samfunnsfaktor i ulike deler av verden. Behandlingen av dagens internasjonale situasjon må gis historisk forankring. Stormaktenes framvekst og makt må belyses. Elevene må få kunnskaper om fattigdomsproblemene i verden, med utgangspunkt både i fattige og rike lands utvikling og situasjon. Emnet må, sammen med behandlingen av ulike regioner i andre hovedemner, bidra til at elevene får oversikt over viktige regioner i verden. Innenfor hver region bør geografiske og historiske særtrekk og aktuelle samfunnsforhold ses i sammenheng. Kultur og kulturområder: Historisk utvikling – oppdagelser, inn- og utvandring, kontakt mellom folkeslag. Dagens situasjon – etniske grupper. Kulturer, identitet og konflikter. Minoriteter og rasisme. Innvandrere. Religioner og livssyn: Verdensreligioner og livssyn. Religionens betydning for menneske, kultur og samfunn. Pluralisme og toleranse. Omdannelser og ekspansjon: Europa fra 1700-tallet til første verdenskrig. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringer i ulike samfunnstyper og land. Revolusjoner. Kolonier og kolonimakter. Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen». Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkddannelser og internasjonalt samarbeid. Supermakter og nye stormakter. Norge – nøytralt, okkupert og alliert. Menneskers skiftende livssituasjoner i ulike tidsavsnitt. Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Kolonier og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjoner. Naturgrunnlag og levekår. Befolkningsutvikling, bosettingsmønstre. Migrasjon. Ressursforbruk og ressursfordeling i og mellom land. Økologiske endringer. Helse og ernæring. Næringsliv og handel. Økonomiske strukturer og overføringer. Regioner: Urbefolkninger i polarområdene. Nord-Amerika. Sovjetunionen. Midt-Østen. Latin-Amerika. Sørøst-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. URBEFOLKNING Elevene må få innføring i hva urbefolkning er for på den måten å få forståelse for samenes stilling som urbefolkning og urbefolkningsproblematikken generelt. Elevene må også få forståelse for de utfordringer og problemer den samiske kultur og den enkelte er stilt overfor i forhold til storsamfunnet. Samenes situasjon i Norge bør sammenholdes med samenes situasjon på hele Nordkalotten, samtidig som det trekkes sammenligninger med andre urbefolkninger.Dette hovedemnet bør ses i sammenheng med hovedemnet fred og internasjonal forståelse. 161

Mønsterplanen 1987 · samiske fagplaner 1989 s. 161 skann 163

Funn på siden 8

Siter