Mønsterplanen 1987 · samiske fagplaner 1989, s. 156 (skann 158)

INDIVID, FAMILIE, GRUPPE OG LOKALSAMFUNN Arbeidet med dette hovedemnet må hjelpe elevene til å forstå hvordan familie, lokalsamfunn og minoritetstilhørighet innvirker på enkeltmenneskets livssituasjon og livsutvikling, og får betydning for identitetsutvikling og tilhørighetsfølelse. Livsformer og tradisjoner som har preget familien i ulike tider og kulturer, må belyses. Elevene må få innsikt i endringer i familiens struktur og funksjoner, og i familieroller og samlivsformer. Spørsmål omkring kjønnsroller og likestilling bør få bred plass. Delemnet om familiens rolle og oppgaver bør ses i sammenheng med hovedemner og delemner i andre fag. Innenfor dette hovedemnet må en også behandle ulike sider både ved elevenes eget lokalsamfunn og ved lokalsamfunnet som generell kategori. En må belyse faktorer som virker inn på utformingen av et lokalsamfunn, og trekke sammenligninger med lokalsamfunn i tidligere tider og i andre land. Dette skal bidra til at elevene lærer å forstå hva et samfunn og en kultur er. Ved å studere de ideer, verdier og normer m.v. som preger ulike kulturer, må en søke å forstå fremmede kulturer ut fra deres eget verdigrunnlag, og få syn for sammenhengen mellom kultur og identitet. Slik kan elevene også få innsikt i likheter og variasjoner mellom ulike kulturer. Enkeltmennesket, kulturell sammenheng og sosialisering: Oppvekstmiljø, sosiale normer og roller, sosialt nettverk, etnisk identitet og tilhørighet (sosialt, språklig, kulturelt og geografisk). Familie og kulturelle variasjoner: Livsgrunnlag. Livsformer og tradisjoner. Familietyper. Familien som institusjon. Familiestruktur og -funksjoner: Familiestørrelse og -sammensetning. Roller, oppgaver, ansvar, likestilling. Ekteskap og samliv. Samlivsformer i forandring. Ulike typer lokalsamfunn: Naturgrunnlag og stedsutforming. By- og bygdesamfunn. Flerkulturelle samfunn i ulike land og regioner. Vårt lokalsamfunn før og nå: Arbeidsliv, kultur, styrings- og beslutningsprosesser. Lokalsamfunnet som del av regionen, nasjonen og verdenssamfunnet: forbindelseslinjer og avhengighet. Å VÆRE UNG Under dette hovedemnet må en behandle spørsmål som er knyttet til ungdomstiden og de unges livssituasjon. En må søke å belyse problemstillinger ut fra elevenes erfaringsverden. Dermed kan elevene få en mer bevisst holdning til seg selv, sin egen utvikling og sine omgivelser. Overgangen fra barndom til ungdom, samlivsspørsmål, kjønnsroller og likestilling er sentrale temaer. For å gi de unge perspektiver på sin egen livssituasjon, må en vise hvordan det var å være ung i tidligere tider og hvordan unge i andre deler av verden har det i dag. En må forsøke å skape innsikt i hvordan den enkeltes livssituasjon påvirkes av andre og hvordan sosiale roller som knytter seg til det å være ung, er en del av vår kultur. En må drøfte med elevene de utfordringer og muligheter framtiden gir, og hvordan de kan være med og påvirke sin egen og medmenneskers framtid. Vi selv – vår verden: Livssituasjon, tilhørighet, gleder og bekymringer, innflytelse. Fra barndom til ungdom: Utvikling. Ansvar, rettigheter og plikter. Overgrep 156

Mønsterplanen 1987 · samiske fagplaner 1989 s. 156 skann 158

Funn på siden 9

Siter