Mønsterplanen 1987 · samiske fagplaner 1989, s. 144 (skann 146)

Læremidler på samisk. Læreren. Rådsorganer i skoleverket. Lover og regler. Alle har ansvar for et godt skolemiljø. Praktiske oppgaver på skolen. Nobolaget: Sosial og kulturell likeverdighet mellom grupper. Toleranse og respekt. Kulturelt mangfold. Nærmiljøet: Barns ansvar og rettigheter i miljøet. Kulturaktiviteter. Medietilbud. Praktiske hjelpeoppgaver. I trafikken: Lokale trafikkspørsmål, kartlegging av trafikkfeller i nærmiljøet. Biler og fotgjengere. Sykling. Snøscooter. Arbeidslivet: Læring og arbeid. Arbeidslivet i nærmiljøet. Endringer i yrkesmønster. Mannsyrker, kvinneyrker eller åpne for begge kjønn? SAMISK FORTID Gjennom arbeidet med dette hovedemnet skal elevene få kunnskap om tidligere levemåter, tenkemåter og samfunnsforhold. Gjennom beretninger og egen fantasi skal elevene få forståelse for folks tanker og handlinger under andre forhold enn dem vi kjenner i dag. Hovedvekten skal legges på samisk historie fram til 1600-tallet. Samisk historie kan ikke utelukkende behandles særskilt, men på barnetrinnet tar en med nasjonalstatenes historie først og fremst der disse spesielt har påvirket samisk historie. I historien om det samiske samfunnet er det viktig å legge vekt på hvordan samiske næringsveier ble tilpasset naturgitte forhold, og hvordan samenes førkristne tro var knyttet sterkt til naturen. På alle trinn skal lokalhistorie og lokalhistorisk tenkning være en stor del av arbeidet. Elevene skal bli kjent med ulike historiske kilder, og arbeide med slike kilder for å lære hvordan historie blir til. I noen emner kan en arbeide med samfunn før oss spesielt grundig (økonomisk, sosialt og kulturelt), og i andre emner bare ta for seg deler av samfunnslivet (for eksempel bosetting opp gjennom tidene). Det er viktig at elevene får kunnskaper om sagn og historiske beretninger om samene og lærer kulturarven å kjenne gjennom arbeidet i skolen. 1.-3. klasse Samisk historie: Hjemstedets historie. Folketro, eventyr og sagn. 4.-6. klasse Samisk historie fram til 1600-tallet: Samiske bosettingsområder: samfunnsorganisering (siida). Ressursutnyttelse: fiske, fangst, jordbruk og den tidlige reindriften. Røvertokter, skattelegging og handel. Mytologi, kristendom, folketro, sagn og eventyr. SAMISKE BOSETTINGSOMRÅDER (SÁPMI), NORGE OG NORDEN Arbeidet med dette hovedemnet skal gi kunnskap om viktige geografiske særtrekk ved Sápmi, Norge og Norden. I denne sammenheng bør elevene lære om kartets oppbygging og lære å bruke forskjellige kart. En må også gjennomgå storsamfunnenes styresett, men legge mest vekt på det lokale perspektiv og vise i hvilken grad vi selv har kunnet påvirke vår egen samfunnssituasjon. I forbindelse med dette er det naturlig å komme inn på forholdet mellom majoritets- og minoritetsgrupper, også hvilke rettigheter og forpliktelser minoriteter har i Norge og Norden. Elevene skal bli kjent med viktige samiske organisasjoner, og hvordan samarbeid mellom samer skjer over landegrensene. 144

Mønsterplanen 1987 · samiske fagplaner 1989 s. 144 skann 146

Funn på siden 3

Siter