Mønsterplanen 1987 · samiske fagplaner 1989, s. 112 (skann 114)

i stor grad vært med på å utforme duodji. På denne måten har det oppstått lokale varianter som er en stor rikdom for duodji. Et moderne samfunn er bygd på elementer hvor markedsøkonomi, tidsrytmer, fastsatt arbeidstid, sentralisering og medier påvirker hverdagen. Duodji verner om kulturen ved å ta vare på språk, faguttrykk og praktiske aktiviteter. Med duodji som med andre formingsaktivteter følger naturlig skaperglede. Konkrete ting gir ofte brukerglede. Det bør legges vekt på at elevene får lage ting som kan anvendes til noe nyttig. Å se at det man lager er noe nyttig, forsterker elevenes identitetsfølelse. Etter hvert kan de sette større krav til seg selv med hensyn til kvalitet på produktet. På den måten får duodji høyere status, og kommende generasjoner får større og bedre muligheter til å ta vare på duodji etter samisk tradisjon. Undervisning i duodji er ennå forholdsvis nytt i skolen. Det kreves derfor en nøyaktig og god planlegging både av lærestoffet og av tilpasningen i skolen. Heimkunnskap Fagplanen i heimkunnskap bygger på fagplanen i heimkunnskap i M 87. Det er viktig at hjem og nærmiljø danner et sentralt utgangspunkt i heimkunnskap. Undervisningen for samiske barn må ta utgangspunkt i deres egen kultur. Skolen skal ikke være fremmed for elevene. Undervisningen skal tilpasses elevene og deres bakgrunn og ikke omvendt. I fagplanen for samiske elever må det tas med emner som er spesielt knyttet til samekulturen slik at læreren plikter å undervise i dette. Fagplanen i heimkunnskap i M 87 er så generell og åpen at en lærer kan velge lærestoff fra samisk miljø, men den gir også muligheter til helt å unngå å undervise i emner som bør være naturlige for samebarn. Det er få lærere som har fått sin utdanning tilpasset undervisning i samisk skole. I den samiske fagplanen er det presisert hvilke emner det skal gis undervisning i, slik at også samebarn får den undervisningen de har krav på. Det er lagt vekt på at det i den praktiske delen av undervisningen skal brukes mest mulig lokale matressurser. Det har vært samisk skikk og bruk å utnytte maksimalt de ressurser man rår over. De gamle tradisjoner bør elevene få kjennskap til, men de bør også lære nye tilberedningsmåter av kjente råvarer slik at de kan variere sitt kosthold uten å innføre så mange råstoffer utenfra. Ved at en i undervisningen bruker råvarer som er lette å få tak i på hjemstedet, vil også elevene lettere kunne praktisere sine kunnskaper hjemme. En del temaer fra heimkunnskap, for eksempel familiekunnskap, hybelmat osv., bør gis i avgangsklassen fordi disse elevene etter kort tid skal ut i de voksnes liv og bygge sitt eget hjem. 112

Mønsterplanen 1987 · samiske fagplaner 1989 s. 112 skann 114

Siter