Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 250 (skann 252)

Datateknologi i industrien: Styring av produksjonsprosesser. Industriroboter og verktøymaskiner. Romfart. HVERDAGSTEKNOLOGI I hverdagen bruker vi teknikk og teknologi til å løse mange praktiske oppgaver, ofte uten at vi tenker over det. Dagliglivet i samfunnet vårt hadde fortont seg helt annerledes uten denne bevisste bruken av kunnskaper og materialer til å løse små og store praktiske oppgaver. Elevene bør kjenne til slike eksempler, lære seg til å «titte inni» for å forstå hvordan ting er laget og hvordan de virker, og de bør selv få praktisk øvelse i å bygge, konstruere og reparere. I valg av eksempler og utstyr må en bygge på begge kjønns interesser og erfaringer. Teknologi i hobby og lek: Aktiviteter med ulike byggesett, modellbygging, fotoapparat og annet hobbyutstyr. Teknologi i husholdningen: Måling og veiing med husholdningsredskaper. Isolasjon, ventilasjon og oppvarming av boliger. Husholdningsapparater. Brannvern og annen form for sikkerhet. Sykkel og andre framkomstmidler: Sykkelen, gir, bremser, lapping og vedlikehold. Bil og andre transportmidler. Fart og akselerasjon. Bygging av veier og broer. Verktøy og materialer: Håndverktøy og motordrevet verktøy. Materialegenskaper - tetthet, elastisitet, isolasjonsevne osv. Eksempler på enkle reparasjoner. Tekstilfibrer og deres egenskaper, vask, stell og farging. STOFFER I HVERDAGEN OG DERES EGENSKAPER Gjennom arbeidet med emnet skal elevene få kunnskaper om og bli fortrolige med et utvalg av kjemiske stoffer og deres viktigste egenskaper og reaksjoner. De må få trening i å klassifisere stoffer og utføre enkle forsøk. Vi er i dagliglivet omgitt av en mengde forskjellige kjemiske forbindelser. Maten vi spiser, klærne vi har på oss, vaskemidlene vi bruker - alt representerer noe av dette mangfoldet av kjemiske stoffer. Kroppen vår fungerer også som en allsidig kjemisk fabrikk. Kjemiske stoffer blir ofte og med urette forbundet med fare. Det er derfor viktig å understreke at alt stoff i naturen er kjemiske stoffer. Men det kan være farlig når enkelte stoffer forekommer i for store mengder eller konsentrasjoner, eller i feilaktige sammenhenger. Derfor må trygg omgang med stoffene innarbeides, og varefakta og forskrifter må studeres. Enkel stoffkjemi: Grunnstoffer, atomer, metaller, ikke-metaller, kjemiske forbindelser, rene stoffer, blandinger. Syrer, baser, vann og salter. Matkjemi: Karbohydrater, proteiner, deres energiinnhold og nedbrytning ved fordøyelsen. Oppbevaring av mat. Tilsetningsstoffer. Varefakta. Brennstoffer og drivstoffer: Hydrokarboner, bensin, alkoholer, hydrogen. Oksidasjon, fullstendig og ufullstendig forbrenning, eksos. Brann og brannskader. Kjemi i dagliglivet: Løsninger, løsemidler, kjemikalier for vask og vedlikehold. Korrosjon og korrosjonsgrunner. 250

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 250 skann 252

Siter