Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 248 (skann 250)

hører hjemme i fysikk og kjemi, kan settes inn i en meningsfylt sammenheng med et slikt biologisk utgangspunkt. Hørsel og lyd: Lyd og lydkilder. Lydstyrke og tonehøyde. Ørets bygning og funksjon. Hørsel, hørselssvekkelse, høreapparat. Stemmen som lydkilde. Dyrs hørsel og lyder. Musikk og musikkinstrumenter. Elektronisk lyd og musikk. Støy og støymåling. Lagring og gjengivelse av lyd på plater, bånd, laserplater. Tekniske uttrykk for lydanlegg og lydgjengivelse. Syn og lys: Øyets bygning og funksjon. Øyet som optisk instrument. Ulike dyrs synssans. Lys og farger, det synlige og det usynlige spekteret, regnbuen. Solen som lyskilde. Svekket syn, briller, kontaktlinser. Mikroskop, kikkert, fotoapparat og andre optiske instrumenter. Andre sanser og sanseinntrykk: Smak, lukt, trykk, smerte, varme, kulde. Sanser hos ulike dyr. ENERGI, NATURRESSURSER OG LIVSGRUNNLAG Emnet skal bidra til å utvikle elevenes kunnskaper om energi og hvordan energien kan utnyttes. Alle våre materielle produkter er laget av råstoffer som er hentet fra naturen og omformet ved hjelp av arbeid og energi. Derfor er alle samfunn avhengig av at en har de nødvendige råstoffer, og at en har energi til å omforme og transportere dem. Dette er et nødvendig livsgrunnlag for våre samfunn, både i tidligere tider og nå. Tidligere hentet en energien fra menneskets eget fysiske arbeid, eller for eksempel ved å bruke hest. Ved den industrielle revolusjon begynte menneskene å bruke energien fra kull til å drive maskiner som kunne uføre mange slags arbeid. Siden den gang har en tatt i bruk stadig nye energikilder, og en har fått stadig bedre måter å omforme energien i disse kildene på. Både råstoffer og mange energikilder er lagret i naturen i begrensede mengder. Vi har derfor et stort ansvar for hvordan disse ressursene skal utnyttes. Dette ansvaret har vi både overfor andre samfunn på jorden i dag og overfor kommende generasjoner. Energibegrepet: Energi som «det som får ting til å skje». Ulike former for energi. Krefter, arbeid og energi. Lagring og overføring av energi, energikjeder. Energioverføringer i enkelt utstyr. Energi som en bevart størrelse, men med nytteverdi som synker ved overføring. Temperatur og varme. Energikilder: Fornybare ressurser, for eksempel vann, vind, bølger, biomasse, jordvarme, solenergi. Omforming til utnyttbare energiformer. Lagerressurser, for eksempel olje, gass, kull. Omforming og raffinering. Utnyttelse av disse kildene før og nå. Atomenergi ved fisjon og fusjon. Energi fra kilde til forbruker. Miljøkonsekvenser ved naturinngrep og ved forurensning. Radioaktivitet. Stråling. Mulige energikilder i framtiden. Lokal bruk av naturressurser og energi: Materielt grunnlag for lokal bosetting, som for eksempel skog- og gårdsbruk, jakt og fiske, gruvedrift. Utnyttelse av lokale energikilder, møller, sagbruk. Hva finnes lokalt, hva kommer utenfra? Naturgrunnlaget for dagens lokale næringsliv og industri. Det lokale elektrisitetsnettet. Hva produseres lokalt, hva kommer utenfra? Norge som olje- og vannkraftland: Norske ressurser i internasjonalt perspektiv, vårt forbruk pr. innbygger sammenlignet med andre land. Ulike framtidsperspektiver. 248

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 248 skann 250

Siter