Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 230 (skann 232)

Faget må også være framtidsrettet. En må peke på framtidens muligheter og utfordringer og forsøke å vekke elevenes interesse og medansvar for utviklingen av framtidens samfunn. Lærestoffet er bygd opp i tolv hovedemner. Det første hovedemnet angir sentrale arbeidsmåter og ferdigheter i faget. Arbeidsmåtene må anvendes i arbeidet med de andre hovedemnene. Hovedemnene varierer i omfang. Det vil derfor være naturlig å bruke mer tid på noen hovedemner enn på andre. Valgfriheten når det gjelder stikkord, gjør at en kan gi de ulike hovedemnene og delemnene ulik vekt og ulikt omfang. På denne måten kan en også regulere omfanget av lærestoffet i faget. Det er mulig å arbeide med hovedemnene i den rekkefølgen de har i planen, slik at en fordeler hovedemnene på de tre årene på ungdomstrinnet. Dermed gjør en seg ferdig med ett hovedemne før en går videre til neste. En annen måte kan være å fordele delemner under hovedemnene på flere klassetrinn, slik at deler av samme hovedemne behandles i løpet av alle tre årene. En tredje mulighet er en kombinasjon av disse to måtene. En kan i sin helhet behandle og gjøre ferdig noen hovedemner på bestemte klassetrinn, og fordele behandlingen av andre over flere år. Noen hovedemner kan ses på som relativt selvstendige enheter, og de kan behandles nokså uavhengig av de andre. Mellom flere hovedemner er det indre sammenheng, slik at de utfyller hverandre. Rekkefølge mellom og samordning av emner blir bestemt gjennom det lokale læreplanarbeidet og ved planleggingen av undervisningen. Enkelte hovedemner og delemner er tematisk beslektet med emner i andre fagplaner. Det kan gi grunnlag for tverrfaglige arbeidsopplegg. Samlet skal hovedemnene være en ramme og et planleggingsgrunnlag for det videre arbeidet lokalt. Arbeidsmåter og læremidler Arbeidsmåtene er en viktig del av fagets innhold, jf. hovedemnet å studere samfunnet. Vurderinger av arbeidsmåter må ses i sammenheng med målene for faget og innholdet i de emner en arbeider med. Vi viser også til retningslinjene om arbeidsmåter og læremidler i den generelle delen (kapittel 8). Det må legges vekt på at elevene deltar aktivt i undervisningen, og på at de skal ha ansvar for egen læring. Arbeidet må stimulere elevenes fantasi og lyst til å utforske omgivelsene. Forholdene må legges til rette slik at elevene selv kan lære å finne fram til kunnskaper, samtidig som de også lærer å tilegne seg kunnskaper fra andre. Undervisningen må gi dem øvelse i å arbeide på egen hånd, i grupper og med prosjektarbeid. Elevene må få arbeide med stoffet på ulike måter, for eksempel ved at de bruker arbeidsbøker og medier, og gjennom foredrag og dramatisering. Kunnskap om og bruk av kart bør stå sentralt. Elevene bør få arbeide med historiske kilder. Diskusjon og samtale er en viktig arbeidsform på alle klassetrinn. Spørsmål som elevene er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen. Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke og øver opp evnen til å lytte til og vurdere det andre har å si. Undervisningen må bidra til å utvikle evnen til å delta i samarbeid og problemløsning, og til å bruke erfaringer og kunnskaper til dette. Elevene må få øvelse i kritisk vurdering av samfunnsforhold som de er opptatt av, og som 230

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 230 skann 232

Funn på siden 3

Siter