Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 229 (skann 231)

– å hjelpe elevene til å utvikle kunnskaper om og forståelse for andre menneskers og gruppers levevis og tradisjoner – å utvikle elevenes forståelse for hvordan konflikter kan oppstå, og utvikle øvelse i å etablere og bevare samarbeid, eventuelt leve med konflikter Lærestoff og progresjon Samfunnsfag på ungdomstrinnet bygger på det grunnlaget som er lagt gjennom undervisningen i orienteringsfag på barnetrinnet. På ungdomstrinnet skal elevene få videreutvikle og utdype sine kunnskaper, samtidig som det kan være naturlig å ta opp nye emner. Lærestoffet i samfunnsfag er ordnet i hovedemner og delemner som er sammensatt av fagstoff fra geografi, historie og samfunnskunnskap. Det enkelte hovedemne kan ha sitt tyngdepunkt i en av de tre fagdisiplinene, mens delemnene samlet kan ha tilfang fra alle disiplinene. Dermed kan hovedemnene bli belyst fra ulike faglige synsvinkler. Både tverrfaglige emner og emner innenfor fagdisiplinene kan være naturlige enheter i undervisningen. En må samlet ta sikte på en balansert behandling av stoff fra geografi, historie og samfunnskunnskap. Lærestoff fra de tre fagdisiplinene må behandles slik at disiplinene støtter og utfyller hverandre og gir elevene en helhetlig forståelse av samfunnet. Hovedemnene i fagplanen er bygd opp etter en rekkefølge som begynner med individplanet og føres videre til det lokale, nasjonale og globale planet. Arbeidet med faget må bidra til at elevene gradvis kan utvide sitt samfunnsmessige perspektiv og sitt samfunnsansvar til å gjelde stadig videre sosiale sammenhenger. Utvalget av lærestoff må sikte mot en balanse mellom lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv i undervisningen. I samfunnsfag skal elevene gjennomgå hovedemnene i historie og samfunnsutviklinga også år 1700. En bør legge størst vekt på tiden etter år 1800. En viss utstrekning kan det også være naturlig å trekke inn stoff fra tidligere tider. I denne sammenhengen bør en repetere sentralt stoff som er gjennomgått på barnetrinnet og legge vekt på utviklingslinjene i historien. Elevene må få kjennskap til aktuelle land i Europa og til et utvalg av ulike land og regioner i verden. Sammenlignende studier mellom ulike regioner inngår dessuten som del av flere hovedemner. Sammenligningene kan omfatte både lokalsamfunn og regioner nasjonalt og globalt. Oversikten over viktige regioner som behandles i forbindelse med hovedemnene Europa og verden utenfor Europa, må, gjennom det lokale læreplanarbeidet, samordnes med valg av land og regioner i de andre hovedemnene. Samlet skal dette gi elevene grunnleggende kunnskaper om og oversikt over verden. Ved behandlingen av en region vil det ofte være naturlig et en foruten geografisk stoff også tar for seg viktige utviklingstrekk og opplysninger om dagens samfunnsforhold knyttet til regionen. Samfunnsfag skal også gi elevene samtidsorientering. Lærestoff med tilknytning til samfunnskunnskap må hjelpe elevene til å forstå menneskelig samhandling og hvordan forhold mellom mennesker, grupper og nasjoner kan være preget av harmoni eller konflikter. Elevene må få innsikt i ulike samfunnssektorer og i samspillet mellom sektorene, med sikte på at de skal forstå samfunnet som helhet. 229

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 229 skann 231

Funn på siden 3

Siter