Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 215 (skann 217)

og forming. Orienteringsfag har dessuten mange tilknytningspunkter til arbeidsområdene praktisk, sosialt og kulturelt arbeid og drama. Arbeidsmåter Orienteringsfaget er omfattende og gir grunnlag for allsidige arbeidsmåter og uttrykksformer. Det ligger godt til rette for tilpasset undervisning. Praktiske aktiviteter som direkte studium av naturgjenstander gir for eksempel utbytte for alle elever. I orienteringsfag er ofte prosessene like viktige som produktene. Enkelte arbeidsmåter er forpliktende på samme måte som sentralt faglig innhold og har fått plass i det første hovedemnet og i andre emner med prosessorientert innhold. Elevene skal blant annet undersøke, selv finne ut, vurdere kritisk, samarbeide, være kreative og uttrykke seg nyansert. At noen viktige arbeidsmåter er skilt ut som egne emner, og ikke integrert i eller nevnt særskilt i de andre hovedemnene der de kunne passe, henger sammen med at det skal være frihet til å kombinere arbeidsmåter og faglig innhold etter hva som passer i de ulike undervisningsoppleggene og for ulike elevgrupper. Orienteringsfag ligger også godt til rette for fleksibel organisering av undervisningen. Jf. den generelle delen. Det er naturlig å se skoledagen under ett og la elevene arbeide over en viss tid med stoffområder, emner eller prosjekter. I slik undervisning vil ikke alle elever arbeide med samme oppgave samtidig. De kan arbeide alene eller i større og mindre grupper, at etter hva arbeidet går ut på. Dette gjør det mulig å klare seg med gruppesett av bøker og annet materiell, for eksempel naturfagutstyr, og likevel la alle få bruke aktive arbeidsformer. I tverrfaglig arbeid og prosjektarbeid er det ofte stofftilfang fra orienteringsfaget. Når en lager tverrfaglige undervisningsopplegg, må en være oppmerksom på hvor det faglige tyngdepunktet ligger, slik at det blir en balansert fordeling av naturfagstoff og samfunnsfagstoff gjennom treårsperiodene. Der flere fag er samordnet, må en ta hensyn til alle fagene. Når elevene er med på å utforme undervisningen, og når arbeidsprosessene kan være like viktige som produktene, må en se veiledning og vurdering i sammenheng. Læreren inspirerer, leder og koordinerer undervisningen og ser til at lærestoffet blir forsvarlig behandlet. Ut fra sine forutsetninger er elevene med på å planlegge sitt eget arbeid og velge ut lærestoff og arbeidsmåter. Orienteringsfaget ligger godt til rette for å utvikle den delen av vurderingsarbeidet som gjelder elevenes egenvurdering. Sammen vurderer elevene og læreren prosess og produkt ut fra visse kriterier. Elevene lærer etter hvert å se på sitt eget arbeid ut fra formålet med det og den helheten det skal gå inn i. Læremidler Varierte arbeidsmåter krever at elevene har tilgang på mange slags læremidler. Skolen må ha nok materiell til aktiv og konkret undervisning i alle deler av orienteringsfaget. Det er nødvendig å ha godt utbygde skolebibliotek og læremiddelsamlinger. Skolen trenger utstyr til naturfagundervisningen, medieundervisningen, kart, 215

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 215 skann 217

Funn på siden 3

Siter