Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 214 (skann 216)

I vårt moderne samfunn der voksenkontakten for mange barn er blitt fattigere, er også de ytre vilkårene for barns opplevelse av sin historiske sammenheng svekket. I undervisningen er det således viktig å hjelpe elevene, slik at de kan oppleve at deres eget liv har røtter i tidligere generasjoner. Det er lagt vekt på å få fram økologiske sammenhenger, og ansvar for natur- og miljøvern. Prinsippene om likeverd mellom mennesker og likestilling mellom kjønnene er lagt til grunn for utformingen. Praktiske oppgaver og konkrete handlinger hører med til lærestoffet. Erfaring viser at naturfagstoff, særlig knyttet til fysikk og kjemi, ofte har fått for svak plass i undervisningen. Det er viktig å sørge for at dette stoffet får den plassen som planen har gitt det. Denne delen har fått en praktisk tilnærming med forslag til konkrete oppgaver for elevene, som for eksempel i emnene verden rundt oss og materialer, redskaper og teknikk. Innenfor naturfaglige og tekniske områder har mange jenter og gutter ulike erfaringer og interesser. Undervisningen må ta utgangspunkt i forutsetningene til begge kjønn, og eksempler og opplegg må tas fra erfaringsområdene til både jenter og gutter. De må få utnytte evner og interesser og utvide erfaringene og kunnskapene innenfor alle deler av fagområdet. Det er blant annet viktig at jenter får rikelig øvelse i å bruke apparater og måleinstrumenter og å utføre eksperimenter. Fagplanen har et eget hovedemne om samer, samefolket – sámi álbmot. Undervisningen skal gi alle elever i grunnskolen kunnskap og innsikt som kan fremme forståelse, toleranse og respekt og motvirke uriktige og uheldige forestillinger om samer. Hovedemnet kropp og helse tar blant annet sikte på å styrke det forebyggende helsearbeidet. Emnet må ses i sammenheng med tilsvarende emner i planene for kroppsøving og heimkunnskap. Orienteringsfaget skal ikke bare gi informasjon. Andre sider ved læringsarbeidet er viktige, for eksempel arbeidsmåter, samarbeidsfunksjoner og holdninger. Metodene for å framskaffe, vurdere og presentere informasjon er en vesentlig del av faget. Det er et hovedemne om slike arbeidsprosesser, utforsking av omgivelsene. På den måten er det markert at en ikke bare må se på prosessene som arbeidsmåter. De er i seg selv noe av det som skal læres, og de kan gi annet lærestoff en kvalitet som samsvarer med målene for faget. Prosessene i dette hovedemnet går inn i arbeidet med de andre hovedemnene. Samarbeid, innlevelse og evne til å vurdere seg selv er viktig i orienteringsfaget. I særlig grad kommer dette til uttrykk i hovedemnene barns hverdag og samspill og samarbeid mellom mennesker. Disse to emnene inneholder arbeidsmåter og holdninger som også naturlig inngår i arbeidet med de andre hovedemnene. I emnet kommunikasjon, drama, bilde og medier er det lagt stor vekt på skapende aktivitet og på å utvikle selvstendige og kritiske holdninger hos elevene. Drama er en tjenlig arbeidsform i disse hovedemnene. Orienteringsfaget ligger godt til rette for samordning med andre fag. Med orienteringsfag som utgangspunkt kan lærestoff og arbeidsmåter fra andre fag settes inn i sammenhenger som er naturlige og meningsfylte for elevene. På 1.-3. klassetrinn inngår heimkunnskapsstoff som en del av orienteringsfaget. Fra 4. klasse må de to fagene samordnes. Det er også gode muligheter til tverrfaglig samarbeid med kristendomskunnskap og livssynskunnskap, norsk 214

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 214 skann 216

Funn på siden 5

Siter