Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 213 (skann 215)

– å gi elevene selvtillit og tro på at de hver for seg og sammen med andre kan påvirke samfunnsutviklingen – å gi elevene trening i å samarbeide og innsikt i konflikter og konfliktløsning Lærestoff og progresjon Orienteringsfaget omfatter stoff for 1.-6. klasse som tradisjonelt har hørt til heimstadlære, naturfag og samfunnsfag. Heimkunnskapsstoff er også integrert i planen for 1.-3. klasse. Lærestoffet er ordnet i tretten hovedemner som viser det sentrale innholdet i faget. I praktisk undervisning kan en kombinere stoff fra flere hovedemner, og en kan integrere stoff fra andre fag. En del av hovedemnene har tyngdepunkt i samfunnsfag eller naturfag, andre går på tvers av en slik inndeling. Dette er gjort for å vise at det er viktig å få fram tverrfaglig samordning i undervisningen, men at tradisjonelle stoffområder også kan representere naturlige enheter. Hovedemnene prøver å gi et balansert uttrykk for det orienteringsfaget skal omfatte, og hvilke sammenhenger som er sentrale å få fram. Noen av hovedemnene representerer større stoffbredde enn andre, for eksempel mennesker og samfunn før oss, Norge og Norden, Europa og andre verdensdeler, livsformer og livsgrunnlag i naturen og ressurser og næringsliv. Disse emnene krever mer tid enn emner som er mindre omfattende. Alle hovedemner går over både 1.-3. og 4.-6. klassetrinn. Det er naturlig å arbeide med de fleste av dem gjennom alle seks årene, men det kan også være mulig å konsentrere arbeidet med et hovedemne til et mer avgrenset tidsrom innenfor treårsperioden. En del av lærestoffet krever en spesiell progresjon. I orienteringsfaget må en ofte bygge opp begreper og tenkemåte som elevene ikke har fra før. Det krever at en arbeider bevisst og systematisk over en viss tid. I alle hovedemner er det lagt vekt på å vise en klar progresjon i innholdet fra småskoletrinnet til mellomtrinnet. Stort sett går de samme delemnene igjen i begge periodene. Stikkordene under delemnene viser progresjonen i lærestoffet. Delemnene på 4.-6. klassetrinn er en videreføring fra 1.-3. klasse både når det gjelder bredde, fordypning og nytt stoff. Enkelte av delemnene har mange stikkord for å vise eksempler på aktuelt stoff. Alt kan ikke tas med innenfor den tiden som står til disposisjon for orienteringsfaget, en må velge ut det som passer i de ulike undervisningsoppleggene. Undervisningen i orienteringsfaget skal ta utgangspunkt i det lokale og konkrete. Etter hvert må perspektivene utvides til det som ligger fjernere, både i tid og rom. Kunnskap om vårt eget land, om naturforhold, geografi og samfunnsliv i Norge, må også være en forberedelse til å se norske forhold i en større sammenheng når stoffet om andre land og verdensdeler skal behandles. På samme måte må elevene lære å se samtiden i historisk perspektiv når de møter stoff fra norsk historie og verdenshistorien. Hovedansvaret for det historiske stoffet før ca. 1700 ligger i orienteringsfag og hovedansvaret for stoffet etter ca. 1700 i samfunnsfag på ungdomstrinnet. I mange sammenhenger er det aktuelt å ta inn stoff fra nyere historie også på barnetrinnet. 213

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 213 skann 215

Funn på siden 3

Siter