Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 205 (skann 207)

Lærestoff og progresjon Å lære et fremmed språk er en sammensatt prosess. Det er derfor viktig å få sammenheng og helhet i arbeidet med de forskjellige hovedemnene. Emnene hører sammen og går til dels over i hverandre. I progresjonen må en derfor ta hensyn til både stoffets egenart og elevenes forutsetninger. Elevene vil vanligvis forstå ord, uttrykk og strukturer før de behersker dem aktivt. Læringsprosessen i fremmedspråk forutsetter at elevene får møte lærestoffet flere ganger og i varierte sammenhenger. For hvert møte forstår de bedre det de skal lære. Stoffet bør være slik at elevene møter språklige utfordringer ut over det de selv behersker, samtidig som øvelsen i de enkelte deler av språket befester det de har lært. Det er nødvendig å bygge opp et så stort og variert ordforråd som mulig. Det er en forutsetning for differensiering at elevene lærer å arbeide så selvstendig som mulig, og at de får bruke stoff som er tilpasset deres evner og behov. I mange tilfeller vil muligheten til å velge mellom forskjellig slags stoff og forskjellige arbeidsmåter bidra til å gi elevene ansvar for egen læring. Dersom situasjonen tilsier det, kan enkelte emner for 4.-6. klassetrinn og 7.-9. klassetrinn forskyves, slik at grensen mellom barne- og ungdomstrinnet ikke blir for skarp. Når en velger stoff, må en legge vekt på å finne stykker som i lik grad interesserer og gir identifikasjonsmuligheter for både jenter og gutter. Hovedemnene er innbyrdes avhengige og bør ses i sammenheng. Utgangspunktet for undervisningsopplegg er vanligvis en tekst eller et tema. Hvilke språkfunksjoner og grammatikkmomenter som tas opp, er avhengig av hvilken tekst eller hvilket tema en arbeider med. Uttale og intonasjon må være en integrert del av det daglige arbeidet med språket. Arbeidsmåter Det som står om arbeidsmåter i planens generelle del, gjelder også for undervisningen i engelsk. Veksling mellom lærerstyrt øvelse, gruppe- og pararbeid og individuelt arbeid er nødvendig. Læringen kan foregå dels gjennom målbevisst strukturert øvelse, og dels gjennom variert og meningsfylt språklig påvirkning. Det er ikke mulig å forutsi hvilken av disse måtene som får størst betydning for den enkelte elev. Elevene må læres til å arbeide så selvstendig som mulig. De må lære hvordan de best kan dra nytte av lærerens og hverandres erfaringer og kunnskaper. Dersom elevene skal klare seg når de trenger å bruke språket utenom undervisningssituasjonen, må de selv forstå og kunne gi forklaring på engelsk og uttrykke seg så tydelig og presist som mulig. Elevene må også få hjelp til å utvikle en konstruktiv holdning til språklige feil. Istedenfor å være redd for å gjøre feil, må de forstå at de kan lære av feilene. Det er viktig å ta vare på den glede og lyst til å lære som elevene har når de begynner med engelsk. Forsøk på å forstå og uttrykke seg på et fremmed språk kan lett føre til at 205

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 205 skann 207

Siter