Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 170 (skann 172)

Teakstačoakkoáldat: Iešguđet lágán teavsttat: Noveallat, muitalusat, divttat, mánaid- ja nuoraid girjjálašvuohta (sihke čielga sámi girjjálašvuohta ja jorgaluvvon). Bargat girjjálašvuođain máŋgga fága oktavuođas. Girjjálašvuođa historjá: Sámi girječállit ovdal ja dál. Ovdáneapmi sihke njálmmálaš ja čálaš árbevirolašvuođas. Samisk som andrespråk Et tospråklig samfunn krever deltakere med aktive kunnskaper i begge språk. Samisk som andrespråk er et fag som gir elevene kunnskaper og ferdigheter i å beherske bruk av samisk språk i ulike sammenhenger. Gjennom arbeidet med faget utvikler elevene praktiske og funksjonelle kunnskaper i samisk. Slik lærer de å mestre både formelle og uformelle situasjoner i dagliglivet. Dermed får elevene et grundig kjennskap til de språk som brukes i miljøet. Dette fremmer deres trygghetsfølelse. Det fremmer også følelsen av trygghet i forhold til andre. Fellesskapet mellom menneskene blir smidigere og til berikelse for alle. Kunnskaper i samisk åpner for større forståelse og respekt for andre kulturer. Mål Undervisningen i samisk som andrespråk skal ta sikte på – å lære elevene å forstå og bli forstått på samisk og kunne bruke samisk godt som daglig språk – å hjelpe elevene til å lære seg samisk med positive følelser og bruke språket med frimodighet – å lære elevene å skrive samisk når det muntlige språket har festnet seg – å gi elevene kjennskap til andre samiske dialekter – å gi grunnlag for å ta videregående opplæring i samisk – å gjøre elevene kjent med de utfordringer og vansker som oppstår når en skal bruke et annet språk enn morsmålet Lærestoff og progresjon Elever på samme klassetrinn kan ha forskjellig språkbakgrunn. Det er både viktig og nyttig for læreren å ha kjennskap til dette. Dermed blir det lettere å forstå elevenes språksituasjon, og en kan bedre legge opp undervisningen i forhold til barnas bakgrunn og evner. Mange av dem som får opplæring i samisk som andrespråk, har vokst opp i et tospråklig miljø. De er vant til å høre samisk daglig og forstår språket godt, men de kan likevel ikke snakke samisk. Andre elever bor i områder der språket på grunn av fornorskningen er i ferd med å forsvinne. Den eldre generasjon kan fortsatt språket, men av flere grunner har de ikke snakket samisk med sine barn. Denne språksituasjonen er svært vanlig i sjøsamiske områder i de nordligste fylkene. En lignende situasjon finner en også i lulesamiske og sørsamiske områder. Andre elever bor i norsk miljø. Gjennom sine foreldre har de fått kjennskap til samisk og kan en del samisk. 170

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 170 skann 172

Siter