Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 143 (skann 145)

sammenheng og uttrykkskraft i en tekst. Kjennskap til hvordan tekster er bygd opp, styrker evnen til å forstå dem rett. Kunnskap om komposisjon og stilistiske virkemidler er også en hjelp til å få fram budskapet i egne tekster. Både skjønnlitterære og mer sakpregede tekster hører til en genre, eller har trekk fra flere genrer. Det gjelder også elevtekstene. Elevene må lære om det som er typisk for en genre. Genrekunnskapen blir utvidet etter hvert, og elevene lærer å bruke navnet på den aktuelle genren framfor å kalle tekstene norsk stil eller stykke i leseboken. Barn bruker de samme språklige virkemidlene (stiltrekkene) som voksne: gjentakelser av mange slag, kontrast, stigning, fortetting, rim, rytme, klang, språklige bilder (sammenligning, metafor). Elevene får prøve ulike komposisjonsmønstre og oppsett for tekstene sine. De eksperimenterer med språklige virkemidler, ser dem i bruk hos andre og fletter dem gradvis inn i egne tekster. Dette utvikler etter hvert en sikrere språkfølelse. Språksituasjoner: Elevene går ut og inn av språksituasjoner i norsktimer, i andre fag og i dagliglivet ellers. De opplever, ofte ubevisst, hvordan muntlig og skriftlig språkbruk varierer i ulike situasjoner og sammenhenger. Elevene må få hjelp til å sette ord på slike viktige erfaringer i språklig kommunikasjon. Rollespill kan være tjenlig for å få fram ulike sender- og mottakersituasjoner. Alt tidlig på barnetrinnet kan læreren skissere en enkel kommunikasjonsmodell. Her spør en etter hva senderen ønsker å oppnå med det som blir sagt, skrevet eller vist fram, og drøfter hvilken virkning budskapet får på mottakeren. I skriftspråk-opplæringen er det særlig viktig å være oppmerksom på hva mottakeren trenger av informasjon for å forstå budskapet. På ungdomstrinnet kan en bygge ut kommunikasjonsmodellen til en mer fullstendig språkbruksanalyse. En dypere forståelse av massekommunikasjon hører med her. Jf. medier og edb. Medie- og dataspråk: Elevene må lære å se hvordan informasjonsteknologien påvirker språkbruken til den enkelte og i samfunnet. Det kan være aktuelt å vise hvordan ulike medier stiller spesielle språklige krav til sender og mottaker. En må også vise hvordan fagspråk og kodespråk i forbindelse med edb er et nyttig redskap, men samtidig kan være en hindring i kommunikasjonen. Språkhistorie: Gjennom nærliggende eksempler bør elevene få syn for at språk endrer seg. De møter eldre folk med andre talevaner enn de selv, og de støter på tekster i alderdommelig språkdrakt. Det språket som ble brukt i en fjern fortid, kan levendegjøre miljø og menneskeliv, sosiale og kulturelle forhold. Språkhistorisk bevissthet er en del av den historiske bevisstheten. Høyere opp i klassene bør elevene få høre om hvordan språk henger sammen med makt og avmakt, og om hvordan det har vært strid om språksspørsmål og språknormering. På ungdomstrinnet trekker en opp hovedlinjene i norsk språkhistorie mer systematisk, med eksempler på systemendringer over tid (lydverk, ordtilfang, bøyningsverk). En bør peke på noen av påvirkningsfaktorene bak endringene. Elevene bør få så mye språkhistorisk kunnskap at de forstår årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge. Jf. sidemålet. 143

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 143 skann 145

Funn på siden 10

Siter