Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 144 (skann 146)

Rettskrivingslære: Elevene lærer mye rettskrivning ved å lese og skrive, ved å eksperimentere med språket og ved å ha frodig tilgang på språklige forbilder og skrivemønstre. Mot og glede i arbeidet får de ved å nå fram til noen med det skriftlige budskapet sitt. I de første tre årene må læreren legge hovedvekten på individuell veiledning, og rettlede oppmuntrende og rette varsomt. Fra og med mellom- trinnet bør en arbeide mer systematisk og målrettet med ortografi, bøynings- verk og tegnsetting. Elevene må tidlig lære å bruke ordliste. Noe av rettskrivningen kan klassen lære gjennom isolert trening (diktat, utfyllingsoppgaver o.l.), men det meste bør skje gjennom retting og veiledning til tekster der læreren er språkkonsulent. Ofte er det nødvendig å innprente ortografiske regler etter velkjente metoder. Oversikt over emner og aktiviteter – knyttet til treårsperioder: 1.-3. klasse Ord og setning: Følelse for og oppmerksomhet mot hva ord er, egennavn og fellesnavn, dialektord, rare ord, nye ord, ukjente ord. Språklyd og bokstav, ord i tale og skrift. Ord som passer sammen, ord blir til setning. Tekst og tekstelementer: Navn på genrer som blir brukt. Se hovedforskjellen på fortelling, dikt, skuespill. Skjønnlitteratur og sakprosa. Større språklige sammenhenger: Oppmerksomhet mot ulik talemåte og ulike talemål – før og nå, her og der, liten og stor. Jeg selv og språket mitt. Skrift er annerledes enn tale. 4.-6. klasse som i 1.-3. klasse, dessuten: Ord og setning: Kjennskap til og arbeid med ordforråd, ordvalg, ordvariasjon, ordlagning, ordklasser, ordbøyning (substantiv, verb). Stedsnavn, personnavn. Rettskrivning av ord, ordliste. Setning og tegnsetting. Flytting av ledd i setningen. Tekst og tekstelementer: Kjennskap til og arbeid med hovedmønsteret i de mest brukte genrene. Virkemidler: gjentakelse, kontrast, sammenligning. Va- riasjon av innlederord og mønster i setningen. Utheving. Større språklige sammenhenger: Se på språkstrekk (jf. ovenfor) i egne og andres tekster. Uttrykkskraft. Utvikling. Kjennskap til hva kommunikasjon kan være, og hva riktig og godt språk har å si i den sammenhengen. 7.-9. klasse som i 1.-6. klasse, dessuten: Ord og setning: Mer systematisk innsikt knyttet til ordinventar i tekster, formord og innholdsord, ordvariasjon, synonymer, ordklassesystemet. Fagord og fremmedord. Ordbøker. Valgfrie skrivemåter. Helsetning og leddsetning, underordning, sideordning. Enkel funksjonsanalyse. Tekst og tekstelementer: Genrelære knyttet til lesing og skriving. Flere virkemidler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposi- sjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål–dialekt. Språklige endringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur – norsk og fremmed. Språk i ulike medier. Dataspråk. 144

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 144 skann 146

Siter