Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 142 (skann 144)

– bygge opp tiltro til egen språklig bakgrunn og tro på egen evne til å bruke språket – lære de viktigste normene og reglene i skriftspråket – skjerpe den språklige bevisstheten og den kritiske språksansen – utvikle respekt og toleranse for talemålet til andre – se hvordan språkbruken varierer i ulike situasjoner og sammenhenger Talemål: Barn legger tidlig merke til at talemålet er ulikt rundt om i landet. Elevene bør få høre eksempler på ulike slags talemål og dialekter, og de må få syn for mangfoldet i norsk tale og utvikle respekt og toleranse for den måten andre snakker på. På ungdomstrinnet ser en nærmere på trekk ved lydverk, bøyningsverk og ordtilfang i det lokale målføret. Dette kan være nyttig kunnskap i mange distrikter når en begynner med skriftlig sidemålsopplæring. Elevene skal kjenne noen av de viktigste målmerkene i norske dialekter, og få se eksempler på hvordan dialektene skifter. Det er naturlig, kan elevene studere hvordan ord og uttrykk henger sammen med sed og skikk før og nå. Grammatikk – språk om språket: I forbindelse med den første lese- og skriveopplæringen utvikler elevene en språklig bevissthet de ikke hadde før. De arbeider med og får navn på formelementene (byggeklossene) i språket: språklyder, bokstaver, ord, ordtyper, ordlaging, setninger osv. Dette er første skrittet inn i en bruksnær grammatikk, som en bygger videre på gjennom hele skoletiden. En har bruk for denne grammatikken når en skal gi og få språklig veiledning. Elevene trenger et språk om språket, et enkelt begrepsapparat å støtte seg til. Elevene bør få møte begrepene fra norsk grammatikk før de trenger dem i fremmedspråk (se nedenfor), men en mer omfattende, systematisk framstilling av grammatikk hører hjemme på ungdomstrinnet. Grammatikken må ikke formidles bare som et nettverk av strenge regler og restriksjoner, men ses i sammenheng med stil- og genrelæren. Det kan gi perspektiv til grammatikkopplæringen å se hvordan barnespråk utvikler seg, gjerne med konkrete eksempler fra muntlig småbarnsspråk og egen skriftspråkutvikling. Det ligger oppmuntring i å finne ut hvordan en stadig utvikler seg, for eksempel ved å sammenligne egne tekster fra ulike klassetrinn. Elevene har bruk for å forstå noe av forskjellen på tale og skrift, blant annet for å bygge inn i tekstene sine den informasjon som leseren trenger. De bør etter hvert lære å legge merke til forskjeller mellom bokmål og nynorsk, og mellom talemålet på stedet og de to offisielle målformene. Dessuten skal de lære fremmede språk. I dette språkarbeidet trenger de i tillegg til de språklige byggeklossene som alt er nevnt, kunnskap om ortografi, ordklasser og ordbøyning. De bør også kunne skille mellom innholdsord og formord og vite noe om setningstyper (hel- og leddsetninger) og setningsbygning. I skriftspråklig sammenheng kan de få stor nytte av den tekstteorien som en kan tilpasse til skolebruk. Tekst: Gjennom hele grunnskolen arbeider elevene med tekster av mange slag, de leser, lytter, framfører og skriver. De må få hjelp til å se hva som skaper helhet, 142

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 142 skann 144

Funn på siden 7

Siter