Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 141 (skann 143)

Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, genretrekk, stiltrekk og stilnivå (se språklære). Argumentasjon, logisk sammenheng, nødvendig tekstlig informasjon, sammenbinding (tekstbinding), referanseord (dette, disse, slike . . . ), dempere (vel, kanskje . . . ). Rettskrivning, tegnsetting, tekstbehandling. SKRIFTFORMING Gjennom undervisningen i skriftforming får elevene forståelse for at det å skrive og forstå skrift er en nødvendig del av budskapsformidling og kommunikasjon. De skal få – utvikle en tydelig, rask og personlig håndskrift som faller naturlig for dem og gjør at de lett blir forstått av andre – forme skrift for spesielle formål – utvikle sansen for orden og for godt og klart oppsett av skriftlige arbeider Forberedende skriveopplæring: I første klasse og senere får elevene øvelse i skriftfremmende aktiviteter samtidig med at de lærer bokstaver og tall. Trykkskrift – grunnformer: Elevene lærer en usammenhengende, rettstående skrift med små og store bokstaver, som er litt forenklet i forhold til boktrykkbokstavene. Sammenbinding av bokstavene: Elevene lærer en sammenbundet skrift som tar utgangspunkt i karakteristiske trekk ved de små trykkbokstavene. Det er også mulig å gå direkte over til sammenbinding av bokstaver etter de normgivende alfabetene. Skriften skal være lett å lese og lett å skrive, og den er grunnlaget for en videre skriftutvikling. Til vanlig er denne skriften høyrehellende. For mange venstrehendte heller skriften til venstre. De store trykkbokstavene skal tilpasses sammenbinding og helling. Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2.-3.(4.) klassetrinn, avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven. Utvikling mot en personlig skrift: Elevene får utvikle skriften med utgangspunkt i de normgivende alfabetene for små og store bokstavformer, og slik at skriften faller naturlig for den enkelte. Skriftrøkt: Elevene, særlig på ungdomstrinnet, må arbeide med å videreutvikle en skrift som er rasjonell, ledig og lettleselig for andre, og som har et personlig preg. De må lære seg å lese skriften til andre og få øving i skrift til ulike formål, som bruksskrift, notatskrift, dekorativ skrift. Elevene bør få noe kjennskap til skriftutviklingen i historisk sammenheng. SPRÅKLÆRE Gjennom undervisningen skal elevene få – lære noe om hvordan språk er bygd opp, hvordan språk utvikler seg hos den enkelte og stadig forandrer seg i en større historisk sammenheng 141

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 141 skann 143

Funn på siden 5

Siter