Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 137 (skann 139)

Arbeid med lokal litteratur: Elevene må få arbeide med et utvalg av litteratur fra lokalmiljøet. Arbeid med lokal litteratur gir språklig og kulturelt fotfeste i eget hjemmemiljø. Der det er naturlig, bør lokale forfattere og fortellere trekkes inn i undervisningen. Arbeid med nasjonal litteratur og litteraturhistorie: Elevene skal få møte nyere litteratur og et tverrsnitt av den nasjonale litteraturarven. Det må være et rikt utvalg av både kvinnelige og mannlige forfattere i den litteraturen elevene leser. Nyere og eldre barne- og ungdomslitteratur hører til her. Litterære tekster på sidemålet vil gi kjennskap til flere språklige og geografiske miljøer i vårt land, og vil skape forståelse og respekt for bokmål, nynorsk og dialekter. Elevene bør også lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter hvert i original språkdrakt) og oversatt litteratur fra andre land og kulturer. Samisk litteratur skal være representert. En viktig side ved arbeidet med litteratur er å gi elevene innsyn i materielle og sosiale vilkår til ulike tider og i ulike deler av verden. Her får en fram skiftende vilkår – i nåtid og fortid – for kvinner og menn, for ulike sosiale grupper og for minoriteter. Litteraturhistorisk kunnskap må trekkes inn for å gi elevene referansepunkter og linjer å orientere seg ut fra. Forfattere og tidsepoker kan etter hvert settes inn i samfunnshistoriske sammenhenger og vise bakgrunn og forutsetninger for de ulike litterære tekstene. Vurdering av litteratur: Vurdering av tekster kan begynne alt i de første klassene. På selvstendig grunnlag må elevene få si hva de liker og ikke liker å lese, og grunngi det. Nesten alle de større tekstene elevene leser og arbeider med, gir uttrykk for et menneskesyn og et samfunnssyn. De sier direkte eller indirekte noe om fordeling av makt, om roller, om rettferdighet, om forholdet mellom de to kjønn, om livssyn, etiske spørsmål, årsakssammenhenger og problemløsninger. Det er viktig at elevene kan få si seg enig eller uenig i verdimønstre og holdninger de leser ut av tekstene. Gjennom samtale med læreren kan de nå dypere inn i tekstene og av og til bli i stand til å gjøre det klart hva skriveren vil oppnå. Når en arbeider verdikritisk, er det naturlig å se tekster i lys av de verdiene skolen bygger på, for eksempel menneskeverd og likeverd. Men en kan også rette søkelyset andre veien: gjennom kritisk litteratur få hjelp til å se nærmere på hvilke verdier skolen står for. Det bør være en fast ordning at elevene vurderer positive og negative sider ved de tekstene som blir laget i klassen. I tillegg til innholdet legger en da også vekt på språklig uttrykkskraft. Bibliotek: Skolebiblioteket må være lett tilgjengelig og velutstyrt. Elevene må tidlig lære å bruke biblioteket og få medansvar for det. De må oppmuntres til å låne bøker og gjøre seg nytte av oppslagsbøker o.l. Det er også aktuelt med mindre klassebibliotek. Klassebiblioteket kan inneholde fagbøker og skjønnlitteratur sammen med elevproduserte tekster og bøker. Det må være et rikt utvalg som møter interesser og behov hos jenter og gutter. Kontakt med folkebiblioteket styrker elevenes låne- og lesevaner. 137

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 137 skann 139

Funn på siden 13

Siter