Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 133 (skann 135)

Litteratur: Arbeidet med litteratur er en viktig del av lese- og skriveopplæringen. Læreren leser høyt for elevene og bruker litteratur som gir opplevelse og identifikasjon for både gutter og jenter. Arbeidet med litteratur skal stimulere leselysten, formidle kunnskap og gi elevene gode språklige forbilder. Litteraturutvalget må være variert og omfatte bildebøker, barnebøker, eventyr, skuespill, dikt, sanger, rim og regler. Tekstene skal hentes fra nyere og eldre litteratur – lokal, nasjonal og utenlandsk. Språklære (leseopplæring): Alle elever har krav på tilpasset leseopplæring i et trygt og aksepterende miljø. Opplæringen bør ta utgangspunkt i kjente ord og begreper fra de erfaringene elevene har. Tekstene skal være meningsfylte. Ved å høre, se, kjenne, tale og bruke språket aktivt får elevene nye erfaringer og lærer nye begreper. De må få eksperimentere, leke med og lage nye ord. På den måten lærer de å skille mellom innhold og form og får kunnskap om oppbygningen av språket. Disse leseforberedende øvingene gir elevene innsikt i hva språk er, slik at de for eksempel forstår at bokstaver representerer språklyder (fonem), og lærer å se at ord og setninger er språklige enheter. Innskolingsperioden skal i tillegg til å stimulere og motivere elevene for leseprosessen også forberede dem på leseopplæringen. Det er viktig å arbeide allsidig med sansetrening, motorisk trening og begrepstrening. Leseopplæringen kan bygge på ulike prinsipper og metoder, og kombinere dem. Elevene må få bruke den tiden de trenger for å lære å lese, og få mye tid til lesetrening, slik at de øver opp leseferdigheten. Dette kan forebygge lese- og skrivevansker. Elever som alt kan lese, skal få en leseopplæring som tar utgangspunkt i det utviklingstrinnet de er på i leseprosessen. Skriftlig bruk av språket: Lese- og skriveopplæringen må gå hånd i hånd. I lesetekstene finner elevene språkmønstre for egen skriving. Motorisk trening (skriving og tegning) hører med når de skal lære bokstavene. Grunnlaget for å utvikle håndskriften må legges tidlig. Elevene må få forme bokstaver og lage ord med utgangspunkt i eget ordforråd, og så tidlig som mulig lage egne dikt og fortellinger, gjerne i sin egen språkdrakt. Læreren skal stimulere skrivegleden ved å være positiv mottaker av det elevene lager. De må tidlig venne seg til å framføre det de selv og andre har laget, for eksempel ved sang, opplesing og dramatisering. Medier og edb: Bilde- og lydmedier er viktige formidlere av informasjon og budskap og tar stor plass i barns hverdag. Barn er ofte aktive og utprøvende i møtet med medie- og datateknologien. Mediebruken kan gå ut over lek og voksen språkkontakt. Elevene må få hjelp til å velge hva de vil se, høre og lese, og få mulighet til å snakke med voksne om det de har sett, hørt og lest. Medie- og datateknologien er i økende utstrekning en påvirkningsfaktor som barn i liten grad kan verne seg mot. Det må være et mål å bruke medier og dataprogrammer på en slik måte at elevene utvikler holdninger som lærer dem å velge blant tilbudene. Men elevene må også få hjelp til å utnytte teknologien når de selv skal uttrykke seg. 133

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 133 skann 135

Funn på siden 8

Siter