SKARD English

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 127 skann 129

til aktuelle og dagligdagse situasjoner. Forholdet mellom de ulike sekulære livssyn og religion må belyses. 4.-6. klasse Humanisme: Bakgrunn og utvikling. Sokrates, Platon og Aristoteles. Renes­sansen. Menneskers likeverd, for eksempel vist i den amerikanske uav­hengighetserklæring (1776), i den franske menneskerettighetserklæring (1789) og i den norske grunnloven. Verdenserklæringen om menneskerettighetene (1948). Human-Etisk Forbund i Norge: Opprinnelse og utvikling. Virksomhet. Marxisme: Det kommunistiske manifest. Lenin og den russiske revolusjon. Marxisme og kommunisme i dag. 7.-9. klasse Grunnlaget for sekulære livssyn: Etikkens begrunnelse. Sammenheng mellom fortid, nåtid og framtid. Erfaring og konsekvens. Forholdet til religion. Agnostisisme, ateisme. Humanisme: Menneskets opprinnelse, utviklingslæren. Menneskets natur og egenart. Livets hensikt og mål. Samfunnet og den enkelte. Samfunnets funksjon og oppgave. Forholdet til religion. Humanisme og kristendom. Human-Etisk Forbund i Norge: Bakgrunn, formål, virksomhet. Forhold til humanisme og religion. Alternativer til kirkelige handlinger: navngivnings­seremoni, borgerlig konfirmasjon og borgerlig bisettelse. Marxisme: Marx og Engels, sentrale skrifter. Historiesyn — slavesamfunn, føydalsamfunn, det borgerlige samfunn, sosialisme, kommunisme. Drivkrefter i historien — produktivkrefter og produksjonsforhold. Menneskesyn, livets hensikt og mål. Arbeidets verdi. Statsmakt, staten og den enkelte. Forholdet til religion. Marxismen som redskap for samfunnsanalyse. Eksistensialisme: Eksistensielle livssituasjoner og spørsmål. Menneskets plass i tilværelsen. Samfunnet og kravet til den enkeltes egentlighet (ekthet, autenti­sitet). Angst. Forholdet til religion. Eksistensialisme og kristendom. Represen­tanter for den eksistensialistiske tradisjon i filosofi og litteratur. Å LEVE SAMMEN – MED ULIKE RELIGIONER OG LIVSSYN Dette hovedemnet gir mulighet til å drøfte generelle spørsmål som angår religion og livssyn, på tvers av de andre hovedemnene i planen. Det kan være hensiktsmessig å behandle dette emnet etter at andre hovedemner er gjennom­gått. Arbeidet med emnet kan gi elevene økt forståelse for og innsikt i den sammenhengen de selv står i. Innenfor dette emnet tar en opp aktuelle spørsmål som elevene er opptatt av, og som har tilknytning til deres alder, livssituasjon og interesser. Aktuelle samfunnsspørsmål, nasjonale og internasjonale, er ofte et naturlig utgangs­punkt for undervisningen. Begrepene toleranse og respekt står sentralt på alle trinn og må belyses ut fra konkrete eksempler. Elevene skal få innsikt i de fire livsriter (fødsel og navngivning, overgang barn–voksen, ekteskapsinngåelse, død og begravelse). Livsritene behandles med vekt på de variantene en finner lokalt. Forholdet mellom ulike religioner og livssyn må belyses, og spørsmål knyttet til tro og vitenskap må behandles. Slike spørsmål er det særlig naturlig å ta opp på ungdomstrinnet. Betydningen av et personlig livssyn må komme klart fram, og undervisningen må vise 127
Skann 129 av Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 127». Versjon 2026-09-28. /planer/m87/m87-komplett/s/129/