Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 126 (skann 128)

høytider, tilknytning til skriften. Historisk utvikling. Diaspora. Sionisme. Jødedommen i dag. BUDDHISMEN, HINDUISMEN, ISLAM, ANDRE RELIGIONER Dette hovedemnet skal gi kunnskap om buddhismen, hinduismen, islam og andre religioner. Som i hovedemnet om kristendommen og jødedommen skal elevene få kunnskap om det som kjennetegner religionene. De skal få orientering om opphav, framvekst og utbredelse. Det skal legges vekt på de religiøse tradisjoner, høytider og den enkelte religions betydning for hverdagsliv og samfunnsliv. De ulike religionene må behandles med respekt og toleranse, og den enkelte religion må gjennomgås ut fra sin selvforståelse. 1.-3. klasse Religiøse verdier og ytringsformer: Enkle fortellinger og myter med religiøst og etisk budskap fra buddhismen, hinduismen og islam. Betydning for hverdagsliv. Fester og høytider. 4.-6. klasse Buddhismen: Fortellinger om Buddha. Grunnbegrepene. Buddhistenes forhold til alt levende. Lekmann og -kvinne, munk og nonne. Buddhistisk dagligliv. Meditasjon. Utbredelse. Hinduismen: Grunnbegrepene samsara (sjelevandring), karma (handlingens konsekvenser). Myter. Dagligliv og de store festene. Utbredelse. Islam: Allah, den eneste Gud, og Muhammed, Guds profet. Koranen, sentrale utdrag. Religiøse plikter og den troendes dagligliv. Høytider. Utbredelse. 7.-9. klasse Religionslære: Dogmatiske, mytiske, etiske, erfaringsmessige, rituelle og sosiale sider ved religionene. Forskjellig vektlegging i forskjellige religioner. Buddhismen: Menneskesyn og verdensbilde. Grunnbegrepet lidelse, den åttedelte veien, lidelsens opphør. Dagligliv, ritualer, fester og meditasjon. Zenbuddhismen i Japan. Hinduismen: Menneskesyn og verdensbilde. Veier til frelse. Krisha, tilbedelse og offerseremonier. Myter og fester. Dagligliv, renhet og urenhet. Islam: Menneskesyn og verdensbilde. Verdensreligion, åpenbaringsreligion, bokreligion og lovreligion. Trosbekjennelse. Koranen. De fem søylene. Den islamske staten. Høytider. Skriftløse religioner: Den enkelte og stammen. Naturen. Myter. Ritualer. Utbredelse. Religiøse retninger: Kirke. Sekt. Kult. Nye bevegelser med røtter i islam, kristendommen, indiske religioner. Religionslignende retninger. SEKULÆRE LIVSSYN Arbeidet med dette hovedemnet skal gi elevene kunnskap om livssyn som bygger på ulike åndshistoriske og filosofiske tradisjoner og retninger. Hovedvekten skal legges på humanisme, marxisme og eksistensialisme. Emnet viser den historiske utviklingen og behandler sentrale begreper i de ulike retningene. Undervisningen må også få fram hvordan de ulike livssynene belyser grunnleggende spørsmål for enkeltmennesket, for forholdet mellom mennesker og for samfunnet. Slike spørsmål må så langt det er mulig, knyttes 126

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 126 skann 128

Siter