Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 105 (skann 107)

skjer i det kristne sang- og musikklivet i dag. Ved å lytte til kirkemusikk og synge sanger og salmer kan elevene aktiviseres og oppleve noe sammen. Det er viktig å samarbeide med lærerne i musikk. Elevene skal også bli kjent med andre uttrykksformer i kristendommen, som bønn, ulike gudstjenesteformer og ritualer. Elevene må få anledning til å se disse uttrykksformene i funksjon, og delta aktivt når skolen legger til rette arrangementer av ulike slag. Det er naturlig med samarbeid mellom skole og kirke eller med andre kirkesamfunn når det passer. Arbeidsmåter Noen hovedemner er både lærestoff og en måte å arbeide på. Under hovedemnet Bibelen skal elevene arbeide med faktastoff om Bibelen. Samtidig må elevene hente stoff fra Bibelen til de andre hovedemnene. Arbeidet med kirken og kristenlivet på hjemstedet skal gi kunnskap om lokalsamfunnet. Men lokalsamfunnet kan samtidig aktualisere og konkretisere stoff fra flere av de andre hovedemnene. Elevenes engasjement i og tilknytning til lokale foreninger, klubber og lag må brukes som en ressurs i undervisningen. Besteforeldre, foreldre, barne- og ungdomsledere og eldre medelever kan intervjues eller holde foredrag. Deltakelse i praktisk, sosialt og kulturelt arbeid kan også gi verdifulle impulser til kristendomsundervisningen, og være med på å sette kristendommen inn i en praktisk og funksjonell sammenheng. Den levende fortellingen må få rikelig plass i undervisningen. Felles opplevelser gjennom fortelling, sang og musikk er viktig for å skape innlevelse og forståelse i faget. Metoder som vender seg til fantasi og følelsesliv, og som tar i bruk skapende evner hos elevene, må få stor plass i faget. Pedagogisk drama kan på en særlig måte aktualisere stoffet og skape engasjement. Mye av stoffet i dette faget trenger å bli drøftet og gjennomarbeidet i samtaler. Ulike metoder for arbeid i grupper, utviklet de senere år, vil derfor være særdeles tjenlige i kristendomskunnskap. Det er viktig at det er samsvar mellom det elevene lærer, og måten de lærer det på. Så langt det er mulig, må undervisningen knyttes til aktuelle livssituasjoner, og elevene må få praktisere omsorg, ta ansvar og vise respekt for andre i skolefellesskapet. Slik kan arbeidsmåtene bidra til at kristendomskunnskap ikke bare blir et kunnskapsfag, men et fag som også har rom for opplevelse av trygghet og fellesskap. Læremidler Bibelen er det sentrale hjelpemidlet i faget, og elevene bør ha tilgang til hvert sitt eksemplar, helst fra fjerde årstrinn. I tillegg er det aktuelt å bruke andre læremidler, blant annet salmebok, katekisme og ulike medier. Læreren må også ta i bruk og utnytte litteratur som aktualiserer religiøse og etiske spørsmål, for eksempel barne- og ungdomslitteratur, dikt og skildringer fra livshistorien til kjente kvinner og menn. 105

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 105 skann 107

Siter