Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 103 (skann 105)

samfunnet. Stoffet må settes i sammenheng med det elevene opplever som viktig og aktuelt. Slik kan faget hjelpe elevene i arbeidet med å avklare egne tros- og livssynsspørsmål. Det elevene lærer i faget, skal være med på å gi grunnlag for deres tro og være til veiledning for deres liv. Det er viktig at elevene lærer å se sin egen tid i perspektiv og får mot til å se framover. De må få et positivt og realistisk bilde av seg selv og sine egne evner og krefter. I undervisningen må det legges vekt på det som er sentralt i den kristne tro, og på det som kristne trossamfunn har felles. I samsvar med skoleloven skal undervisningen i faget være forankret i den evangelisk-lutherske lære. Undervisningen må være åpen og inkluderende, slik at barn fra så mange hjem som mulig kan delta. Under gjennomgåelsen av viktige trosspørsmål, for eksempel trosbekjennelsen og sakramentene, må det også gis saklig informasjon om, og skapes respekt for, hva andre kirkesamfunn lærer. I andre emner, for eksempel i bibelhistorie, etikk og kirkehistorie, er det naturlig å arbeide ut fra et felleskristent perspektiv. Ved at elevene får kjennskap til kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke, kan skolen bidra til å skape forståelse og respekt for mennesker som tilhører andre kirkesamfunn, og formidle en positiv holdning til felleskirkelig arbeid. Gjennom undervisningen i dette faget skal elevene få forståelse for hvor viktige religiøse og etiske verdier er for menneskene. Kunnskap om andre religioner og livssyn hører også med i undervisningen i faget. Hovedansvaret for denne delen av undervisningen hører inn under orienteringsfag og samfunnsfag. I kristendomskunnskap ligger hovedvekten på møtet mellom kristendommen og ulike religioner og livssyn. Det er naturlig med samarbeid mellom disse fagene om undervisningen i dette emnet. I tros- og livssynsspørsmål bør det legges mer vekt på felles verdier og det som samler enn det som skiller. Læreren må ta hensyn til at elevene kan ha ulik bakgrunn. I samme klasse kan det være elever som hører til andre trossamfunn, og elever uten tilknytning til noe kirkesamfunn. Undervisningen må være preget av vidsyn og vilje til å forstå og respektere mennesker med ulike meninger om religiøse og etiske spørsmål. Kontroversielle emner må tas opp på en saklig og allsidig måte, og slik at drøftingen ikke virker sårende eller krenkende på noen. Den holdning læreren har til lærestoffet, er viktig for hvordan elevene oppfatter det, og hvilken verdi det får for dem. Uansett hvilket livssyn læreren har, er oppgaven å formidle stoffet på en engasjerende og saklig måte, og slik at stoffet får tale for seg selv. Lærestoff og progresjon Lærestoffet er delt inn i ni hovedemner. Gjennom arbeidet med hovedemnene skal elevene få innsikt i hva kristendommen er, hvordan den har vokst fram, og hva den har hatt og har å si for mennesker og samfunn. Stoffet er hentet fra Det gamle testamente, Det nye testamente, kirkehistorien, troslæren og etikken. I tillegg er stoff også hentet fra og knyttet til elevenes hverdag og det de er opptatt av, og til livet i lokalmiljøet. Elevene skal få innsikt i særdrag ved kristendommen og hvilke svar den gir på ulike livsspørsmål. Sentralt i denne sammenheng står det kristne bildet av 103

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 103 skann 105

Siter