Mønsterplanen 1985 · nynorsk, s. 280 (skann 282)

280 Preposisjonar og postposisjonar: Dei vanlegaste som alla, påållå, takana, edesså, ennen, jålkeeri. Preposisjonar og postposisjonar som styrer partitiv og/eller genitiv Konjunksjonar: Dei vanlegaste - sideordnande konjunksjonane: ja, sekå - ettå, eli, tai, vai, mutta, vaan, silla - underordnande konjunksjonane: ettå, kun, koska, vaikka, jos, kuin Tilleggsendingar: Dei vanlegaste som -ko/-ko, -kin, -kaan/-kåån, -han/-hån Bruk av kasus: Bruk av nominativ som subjektskasus og kasus for predikativ partitiv som kasus for subjektet, predikativ og objekt (dei viktigaste reglane) genitiv ved eigedom og som «subjekt» i infinitivskonstruksjon (minun tåytyy menna) - akkusativ som objektskasus - lokalkasus ved stadnemning, ved «ha»- konstruksjon, ved tidnemning og ved opplysning om middel Avleiing: Dei viktigaste - nominalavleiingane: -ja/-jå, -la/-lå, -lainen/-låinen, -nen, -us/-ys - verbalavleiingane, til dømes -ele Setningsoppbygging: Danne spørjesetningar med tilleggsending -ko/-ko. Stadfestande og nektande svar. Med spørjeord. Danning av nektande setningar, av «ha»- konstruksjon, av eksistensialsetning (penkillå istuu tytto) Lydvekslingar: Dei viktigaste reglane for stadieveksling. Vokalendringar før endringar på i (antaa:annoin) Uttale og lydstruktur: Uttale av p, t, k, e, å, o, u, ou, au, eu, åy, 6y, ei. Lang og kort lyd, både i trykksterk og trykklett staving. Vokalharmoni, trykk og intonasjon GRAMMATIKKMOMENT I FRANSK Verb: - Presens av regelrette verb som endar på -er, -ir, -re - Presens av étre, avoir, aller, faire og andre vanlege uregelrette verb - Presens av modale hjelpeverb - vouloir og pouvoir, og uttrykket: Je voudrais -f infinitiv - Perfektum. Bruken av étre og avoir som hjelpeverb. Partisippendingar av svake verb. - Bruk av uttrykka il faut og il faudrait Futurum - aller + infinitiv - Preteritum - skilnaden på bruken av preteritum og perfektum Substantiv: - Übunden og bunden artikkel, eintal og fleirtal - Reglar for danning av fleirtalsform - Reglar for samandraging av artikkel og substantiv - Substantiv som har både hankjønns- og hokjønnsform Pronomen: - Personlege pronomen i subjektsform og som direkte og indirekte objekt - Trykksterke pronomen Spørjepronomen - Peikande pronomen - Eigedomspronomen Adjektiv: - Dei vanlegaste reglane for danning av hankjønns- og hokjønnsform (samsvarbøying) - Plassering av adjektivet i forhold til substantivet Gradbøying av adjektivet Grunntal og rekkjetal Preposisjonar, konjunksjonar og adverb vert behandla som vokabular Nokre fenomen må takast opp særskilt: Il y a En og y - Delingsartikkelen Korleis ein lagar nektande setningar med ne-pas, ne-rien - Overdraging (la liaison) og bruken av aksentar bør verte gjennomgått - Fransk uttale og intonasjon må takast opp særskilt, sidan dei skil seg sterkt frå norsk

Mønsterplanen 1985 · nynorsk s. 280 skann 282

Siter