Mønsterplanen 1974 · nynorsk, s. 211 (skann 213)

211 Historie (enkelt). Historiske personar (t.d. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Amerika. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Afrika. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Australia. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon, (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Mennesket - vilkår og ansvar: Mennesket som individ og samfunnsborgar. Stoffskiftet - nyrene - utskiljinga - meir om huda og om hudrøkt. Nervesystemet. Sansane. Forplantning hos mennesket: Befruktning — vern om avkommet — fysisk og psykisk utvikling. Skadelege stoff for organismen: Tobakk, alkohol, narkotika. Fullverdig kost. Rett samansett mat. Enkel meny lære med praktiske døme. Ernæringslære . Munnhygiene. Kleda våre. Sosiale tiltak i velferdsstaten. (Barnekontroll, helse- og tannlegeteneste i skolen, sjukehus, eldreomsorg, trygdeordningar.) Rettssamfunnet: Lover, lovbrot, straff. Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Humanitært arbeid. Plikter og ansvar som samfunnet og den einskilde har overfor medmenneske. Vårt forhold til funksjonshemma, gamle og sjuke. Samane. Den gamle sii'da- og verde-ordninga (sii'da : busetnad og samfunnsordning, verde: vert, gjesteven. Flyttsamar tok inn hos fastbuande samar som bl. a. fekk att kjøt. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdsborgar. Mellomfolkeleg forståing. Menneskerettane. Samarbeid mellom nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed og skikk) . Korleis barna har det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar - stemner 0.1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjonar. Samfunnet og minoritetane. Samane i minoritet og majoritet. Mennesket i høve til alt som lever, utnytting av naturressursane. Sentrale kosthaldsproblem i verda. Underskot/overflod. Folkeauken i verda. FN's organisasjonar FAO og WHO. Ureining av luft og vatn. Friluftslova. Framtidsperspektiv. Aktuelt stojj. ARBEIDSMÅTAR I arbeidet med orienteringsfaget gjeld det kan hende meir enn i andre fag å leggje vekt på : - å stimulere elevane sin trong til å bruke sansane: oppdage, spørje og undre seg, - å byggje på interesser, åtgåing, oppleving, fantasi og røynsle hos elevane, - å utvikle gode arbeidsvanar, rasjonelle læringsmetodar og effektiv studieteknikk hos elevane. Planen for orienteringsfaget på barnesteget er ein samla læreplan. Sjølv om ein i planen har hatt dei store linjene innanfor fagplanane for auge, har ein lagt størst vekt på å disponere stoffet med tanke på emneundervisning. Avsnitta om arbeidsmåtar i planane for heimstadlære, samfunnsfag og naturfag gjeld også for orienteringsfaget så langt det høver. Dei spesielle oppgåvene ein møter i samband

Mønsterplanen 1974 · nynorsk s. 211 skann 213

Funn på siden 5

Siter