Mønsterplanen 1974, s. 77 (skann 79)

Timefordeling Bundet minstetid og minstetid. Frihet til å disponere timetall ut over bundet minstetid. Felles timetallsramme og bundet timefordeling på ungdomstrinnet. Valgfagene på ungdomstrinnet. Timefordeling og skyssproblemer. Kortere skoledager 1.-3. klassetrinn. Vekt på grunnleggende stoff innenfor bundet timefordeling. Timefordelingstabellen gjelder for fem og seks dagers uke med undervisningstimer å 45 minutter. Den bundne minstetid på barnetrinnet utgjør 123 timer, minstetiden er 129 timer. Tabellen for ungdomstrinnet er på 90 timer. Skolestyret disponerer og fordeler timetall til styrking av fag og aktiviteter ut over det bundne minstetimetall innenfor den ramme som er vedtatt for kommunen. Det er imidlertid en forutsetning at slik styrking blir fordelt noenlunde forholdsmessig mellom teoretiske og praktisk/ estetiske fag og kroppsøving. Timefordelingsplanen for ungdomstrinnet er bindende for alle kommuner og utgjør grunnlaget for landsgyldig kompetanse. Det er ikke høve til å foreta endringer i timetallsrammen eller til å foreta annen fordeling av de obligatoriske fag og faggrupper med unntak for musikkfagets vedkommende. (Se timefordelingstabellen s. 80.) For elever som deltar i ulike former for hjelpetiltak, vil det i særlige tilfeller være adgang til å foreta endringer i den oppsatte timefordeling. Valgfagene som omfatter i alt 15 (16) timer på 8. og 9. klassetrinn, er et område for lokal handlefrihet både ved valg av fag og aktiviteter og ved disponering av timer innenfor den fastsatte ramme. Undervisningen i valgfag og valgemner kan organiseres som kurser gjennom skoleår* r for kortere tidsrom. Valgfagene kan være teoretiske, f. eks. maicma.ukk, samfunnsregning eller et 2. fremmedspråk. De kan også være praktisk/ estetiske eller yrkesmerkte. De fleste kommuner er avhengige av skyssordning, og noen kommuner vil neppe ha høve til å organisere alternativ skyss for elever som avslutter skoledagen til ulike tider. I slike tilfeller vil det fra flere synspunkt være en fordel med hele skoledager på alle klassetrinn. Av helsemessige, trivselsmessige og pedagogiske grunner bør en likevel - så vidt mulig - unngå å legge opp skoleuken med systematisk undervisning i hele dager for elevene på de laveste klassetrinn. For disse elevene vil det være ønskelig å organisere beskjeftigelse i ventetiden. Det bør da fortrinnsvis legges vekt på friere aktiviteter som idrett, bibliotekarbeid og hobbypreget arbeid. Skolene bør utarbeide plan for denne virksomheten. Den bundne minstetid med fastsatt fordeling av fag og timer for alle kommuner forutsetter at skolene legger vekt på sentralt, grunnleggende

Mønsterplanen 1974 s. 77 skann 79

Siter