Mønsterplanen 1974, s. 64 (skann 66)

64 Annet Men det vil også kunne oppstå problemer som krever en særlig innrådgivningspersonale. sikt. En må da søke hjelp hos annet rådgivningspersonale, som peda- gogisk rådgiver, psykologisk rådgiver, lege, yrkesrettleder 0.1. Alle grunnskoler må derfor ha adgang til hjelp fra en særskilt rådgivningstjeneste. Også denne rådgivningstjenesten bør ha sin interesse rettet mot skolen som helhet og arbeide for å utvikle det sosiale miljø og legge forholdene slik til rette at feilutvikling kan forebygges hos elevene. Yrkesorientering Yrkesmuligheter og egne forutsetninger. Samfunnsorientering. Aktivitetsprinsippet. Individuell utplassering - tilfeldig kontakt. Kombinasjon av teoretisk og praktisk yrkesorientering. Personlighets- utvikling og holdninger. Yrkesorienteringen har til hovedmål å hjelpe elevene med å forberede valg av yrke eller fortsatt utdanning ved å gi dem kjennskap til yrkesmuligheter og egne forutsetninger. Yrkesorienteringen skal bl. a. bidra til å bringe harmoni mellom kravene yrkene vil stille til de unge, og den enkeltes mulighet til å oppfylle kravene. Den praktiske yrkesorienteringen skal gi elevene et mer realistisk inntrykk av forholdene i arbeidslivet enn det er mulig å gi i en skoleklasse alene. For mange elever vil kontakten med arbeidslivet også bety at de opplever en sterkere motivering for fortsatt skolearbeid. Utover dette har yrkesorienteringen, både den praktiske og den teoretiske siden ved den, et mer allment samfunnsorienterende siktepunkt. Yrkesorienteringen må derfor ikke bare sees i sammenheng med elevenes framtidige yrke, men også som en vesentlig del av opplæringen i samfunnskunnskap. Bak tanken om praktisk yrkesorientering ligger aktivitetsprinsippet. Det forutsetter at undervisningen tar sikte på å lære elevene til å gjøre selvstendige iakttakelser og studier også utenfor skolens område, og at læreren bygger videre på de erfaringene elevene på denne måten gjør. Den mest vanlige form for praktisk yrkesorientering har hittil vært individuell utplassering av elever i mer eller mindre «ønskede» yrker hvor elevene i en uke har «arbeidet» i yrket. Bare på meget fa steder har elevene vært utplassert i mer enn én uke i løpet av 8. klassetrinn. Dette har ført til en nokså ensidig og ofte tilfeldig kontakt med arbeidslivet. Elevene blir ofte isolert, og deres erfaringer og de informasjoner de far, er avhengig av hvem de mer eller mindre tilfeldig kommer i kontakt med. Elevenes muligheter for å fa korrigert sine iakttakelser og drøftet det de ser og opplever, er små. Arbeidsformidlingens og skolens kapasitet bør komme elevene til gode i form av en bredest mulig kontakt med arbeidslivet. Den teoretiske og praktiske yrkesorienteringen har ofte hatt liten sammenheng med hverandre, mens de egentlig er to sider av samme sak. Alle sider ved emnet bør gjøres så virkelighetsnære som mulig. Ved å klassifisere sider ved yrkesorienteringen enten som teoretiske eller som praktiske skapes det unødige vanskeligheter for utviklingen av emnet. Yrkesorienteringen har en så intim sammenheng med elevenes personlighetsutvikling og deres holdninger til skole og utdanning, til samfunnet og til medmennesker at emnet bør fa en fast plass i undervisningsopplegget.

Mønsterplanen 1974 s. 64 skann 66

Siter