Mønsterplanen 1974, s. 54 (skann 56)

54 måten, og fordi elevene far oppleve følelsen av fellesskap og samhørig- het. Særskilt planlegging. Når alle årskullene skal arbeide med samme lærestoff, må det spesiell planlegging til. Lærestoffet må fordeles på så mange år som det er rskull i klassen, og tas i riktig rekkefølge slik at elevene i løpet av den tiden de går i klassen, far arbeide med de emnene som de etter læreplanen skal arbeide med på de klassetrinn det gjelder. Arbeidsmåten må velges slik at elevene får en allsidig studieopplæring og erfaring med varierte uttrykksformer. Et spesielt problem i fådelt skole er at det ved begynnelsen av hvert skoleår kommer en ny gruppe elever inn i klassen. Disse elevene bør få begynne arbeidet i de forskjellige fag ut fra sine egne forutsetninger. Fellesemner i På de laveste klassetrinn vil det være naturlig å sentrere undervisheimstadlære. ningen om emnene i heimstadlære. Dette er stoff som elevene for en stor del kan være sammen om. Emnene bør ordnes etter årsrytmen. Innenfor planen i heimstadlære velges hvert år emner i takt med rstiden, men elever fra forskjellige årsgrupper bør arbeide på hver sin måte med emnet. Samlet klasse fra Fra fjerde klassetrinn vil undervisningen i heimstadlære bli ført 4. klassetrinn og oppover. videre i orienteringsfag eller i samfunnsfag og naturfag. Også i planene for disse fagene er lærestoffet ordnet i emner. Det samme gjelder lærestoffet i samfunnsfag og naturfag på ungdomstrinnet. Rekkefølgen av emnene er ikke avgjørende. En må bare være oppmerksom på at noen av dem må tas opp til bestemte årstider. Samordning av samfunnsfag og naturfag vil i mange tilfeller by på fordeler. Lærestoffet bør fordeles slik at elevene i løpet av skoletiden får arbeide med de mest sentrale emner innenfor de enkelte fag. Omfanget av lærestoffet må tilpasses ele- venes forutsetninger. Selvinstruerende og Læremidler og utstyr må være ordnet slik at elevene lett kan få tak selvkontrollerende i det de trenger. Elevene må ha muligheter til å arbeide med ulike aktilæremidler. viteter, individuelt eller i grupper under lærerens veiledning og ved hjelp av selvinstruerende og selvkontrollerende læremidler. Lagundervisning. Organisert samarbeid. Et relativt fast samarbeid mellom en gruppe lærere er ofte en betingelse for en heldig løsning på planleggings-, samordnings- og organiseringsproblemer. I mange tilfeller vil det være den beste måten å utnytte ressurser og særinteresser på om en gruppe lærere i fellesskap har ansvaret for å planlegge, utforme, fordele, gjennomføre og vurdere undervisningen for en større gruppe elever. Ulike Sammensetningen av undervisningslagene kan variere fra skole til skole alt etter størrelse, planløsning og spesielle forhold ved den enkelte skolen. Ved de mest gjennomførte former for samarbeid kan det f.eks. komme på tale med undervisningslag bestående av samtlige lærere for 2-3 klassetrinn, samtlige lærere for hvert klassetrinn eller lærerne i en del av klassene på samme klassetrinn. Konsentrasjon og kontinuitet i arbeidet i et undervisningslag er avhengig av fordelingen av lærere på de ulike klassetrinn. sammensetninger. Dersom en ved prganisering av undervisningslag bare ønsker å dekke bestemte fag eller enkelte deler av undervisningen, kan det komme på tale med andre mønstre for sammensetning.

Mønsterplanen 1974 s. 54 skann 56

Siter