Mønsterplanen 1974, s. 48 (skann 50)

48 Samlet undervisning på de laveste klassetrinnene. Systematisk opplæring og øving. Gradvis overgang til fagdelt undervisning. Ulike grader av samordning. Periode lesning. verdifullt og praktisk å binde fagene sammen ved å arbeide med emner som går på tvers av faggrensene. Slike emner bør ha en så nær tilknytning som mulig til elevenes verden slik at de oppfatter dem som meningsfylte og virkelighetsnære. Men et slikt undervisningsopplegg stiller store krav til lærerens planlegging. Han må bl. a. ha en meget god oversikt over lærestoffet i de forskjellige fagene. En samlet undervisning vil være mest naturlig på de laveste klassetrinnene. Der er heimstadlære det sentrale faget som den øvrige undervisning naturlig bygger på. Stoff fra heimstadlære kan danne utgangspunkt for en rik variasjon av formingsarbeider, for dramatisering, fortelling og samtale, for valg av sanger og sangleker og for arbeidet i musikk og kroppsøving. I leseopplæringen vil det være naturlig å arbeide med ord og begreper som elevene møter i heimstadlærestoffet. Derfor er det nødvendig å ha rikelig med utfyllende lesestoff som passer for alderstrinnet, og som gir mulighet for individualisering. Selv om undervisningen i store trekk sentreres om stoffet i heimstadlære, vil det være nødvendig med systematisk opplæring og øving innenfor enkelte fagområder, f. eks. i matematikk, i skriftforming og til dels i norsk. For læreren er det en meget viktig oppgave å sørge for at slik opplæring og øving får den nødvendige plass, og at den settes inn i en meningsfylt sammenheng. Når lærestoffet blir fordelt på flere fag fra fjerde klassetrinn av, bør det ikke innebære at undervisningen blir tilsvarende oppstykket. Overgangen fra en samlet undervisning med heimstadlære i sentrum til en mer fagdelt undervisning bør skje gradvis. Læreren må forsøke å samordne arbeidet slik at det ikke blir spredt på for mange fag og på for mange emner samtidig. Lærestoff fra forskjellige fagområder som har tilknytning til hverandre, bør behandles i sammenheng, slik at det kan bli konsentrasjon og fordypelse i arbeidet. En samordning av undervisningen skaper dessuten større muligheter for variasjon i arbeidsmåtene og for å sette den nødvendige ferdighetstrening inn i en meningsfylt sammenheng. For gjennomføringen av en samordnet undervisning har det svært mye å si at læreren har flere fag i sin klasse. På barnetrinnet er det ønskelig at samme lærer har f. eks. norsk og samfunnsfag, eventuelt også naturfag. På ungdomstrinnet gjør faglærersystemet en samordning vanskeligere og mer avhengig av et samarbeid mellom lærerne. Etter hvert som elevene blir eldre, vil det også fra deres synspunkt være naturlig om utviklingen går i retning av en mer fagordnet undervisning. Men ikke på noe trinn eller på noe fagområde bør faggrensene legge hindringer i veien for å organisere arbeidet om emner som forbinder flere fag. Nettopp elever som er kommet langt, kan være sterkt opptatt av tverrfaglige oppgaver. Ved periodelesning kan en minske betydelig de ulemper som er forbundet med en for sterkt fagdelt undervisning. Fagdelingen beholdes, men periodevis reduseres det antall fag en arbeider med. En tid avgir f. eks. norsk en del av sine timer til samfunnsfag, i neste periode økes kanskje timetallet i naturfag, så norsk far sine timer tilbake osv. Ved planleggingen av en slik ordning må både periodenes lengde og tidsdisponeringen innenfor den enkelte periode vies oppmerksomhet. Også periodenes innbyrdes sammenheng må overveies. En må forsøke å få

Mønsterplanen 1974 s. 48 skann 50

Siter