Mønsterplanen 1974, s. 38 (skann 40)

38 Fag med særskilt ansvar for estetisk opplæring. Arbeid med uttrykksmidlene. Muntlig uttrykksform. Allsidig øving. med skapende virksomhet i forming, vil lettere kunne utfolde seg gjennom skapende dramatikk og musikk enn elever som er uvant med en personlig skapende uttrykksform. I fag med særskilt ansvar for estetisk opplæring, som musikk, forming, norsk og kroppsøving, er retningslinjer for arbeidet med uttrykksmidlene gitt i det enkelte fag. Dette må ikke føre til at arbeidet innenfor hvert fagområde betraktes isolert. Virksomheten på ett område vil naturlig gripe inn i virksomheten på et annet område. I forbindelse med dramatisering vil det f. eks. være behov for samordning med musikk, kroppsøving og forming. Dessuten vil det ofte være slik at ikke alle elever foretrekker den samme uttrykksformen til ett og samme tema, slik at én gruppe kan arbeide med dramatisering, en annen med forming, en tredje med musikk osv. Arbeidet med uttrykksmidlene vil ha størst mulighet for å lykkes når elevene er opptatt av noe som de gjerne vil gi uttrykk for. Det kan være opplevelser, fantasibilder og spesielle interesser, men det kan også være stoff som de arbeider med i forbindelse med de ulike fag. På den annen side vil elevene gjerne få grundigere kjennskap til og større opplevelse av stoff som de far gi uttrykk for gjennom aktivt arbeid. Derfor bør elevene gjennom dramatikk, musikk, rytmikk og forming kunne arbeide med stoff som de er opptatt av i forbindelse med undervisningen i kristendomskunnskap, orienteringsfag osv. På de laveste klassetrinn bør det være en selvfølge at arbeid med slike aktiviteter går inn som en naturlig del av den daglige undervisningen. Men også seinere bør elevene fa arbeide med varierte uttrykksformer i forbindelse med den øvrige opplæringen. Språket er et av de viktigste kommunikasjonsmidler. Å kunne gi uttrykk for sine tanker på en naturlig måte, i ledig og klar form, er av betydning for alle. Derfor bør skolen legge vinn på å hjelpe hver enkelt elev til å nå så langt som mulig på dette området. Ikke minst er det viktig at elevene far øving i muntlig uttrykksform. Gjennom det daglige arbeid på skolen, i omgang med kamerater, lærere og andre av skolens ansatte, i møte med mennesker som elevene kommer i kontakt med i forbindelse med arrangementer på skolen, ved studiebesøk osv. bør elevene oppmuntres til å opptre vennlig og naturlig og lære seg til å uttrykke seg klart og greit. Elevene bør fa trening i fri samtale og fortelling på grunnlag av emner de er spesielt opptatt av, og de bør lære å beherske ulike talesituasjoner som er aktuelle i det daglige liv utenfor skolen. Det aktuelle lærestoff vil oftest danne grunnlag for elevenes arbeid med uttrykksformene. Elevene bør jevnlig få øving i å samtale, å gjøre greie for et emne i egne ord, å delta i diskusjoner osv. Etter hvert bør de mer og mer kunne gi korrekte beskrivelser der dette er naturlig, de bør få holde foredrag, lede debatter 0.1. Det er vesentlig at elevene på alle klassetrinn oppmuntres til å stille spørsmål og til å være med og finne svar på spørsmål fra de andre elevene. Ofte er det naturlig å samordne muntlig og skriftlig framstilling med hverandre, og med andre uttrykksformer. På alle trinn bør allmenn orientering kombineres med språklig opplæring. Utvidelse av kunnskaper og innsikt skal gå sammen med øving i aktiv bruk av morsmålet. Derfor vil arbeidet med å hjelpe elevene til å nå så langt som mulig i språklig utvikling være aktuelt i all undervisning.

Mønsterplanen 1974 s. 38 skann 40

Siter