363
Opplegg for årskurs på 2-3 timer pr. uke :
Kommunikasjonsteori.
Om avsender-budskap-medium-mottaker.
Hvem er avsender? Vet vi alltid hvem som
står bak? Om forholdet mellom medium og
budskap. Eksempler på medier. Om mottakeren
og mottakingssituasjonen.
Bildeanalyse.
Om bildeelementer og forholdet mellom
dem. Hva er viktigst i bildet, og hvorfor
oppfatter vi det slik? Hva forteller bildet?
Hva hender i bildet? Hva kan vi finne ut
om personer, sted, tid osv.? Miljø, alder,
nasjonalitet, økonomisk bakgrunn, ytre situasjon,
sinnsstemninger, temperatur, lukt,
lyd, årstid, tid på døgnet, årstall 0.1.
Det er viktig at elevene forstår at alle
bilder er utsnitt av noe, og at noen har bestemt
hva og hvor mye vi får se og på hvilken
måte vi får se det. Motivvålg, bildeutsnitt
og bildekomposisjon.
Lærebøker og andre bøker, aviser og ukeblad
gir sammen med elevenes egne bilder
(fotografier og tegninger) egnet materiale
til dette arbeidet.
Tekst.
Hvordan bruker vi ord til å påvirke? Om
valg av ord og om kombinasjoner av ord.
Noen ord har positiv og andre negativ ladning.
Om synonymer. Kan elevene finne
fram til ord og uttrykk som egentlig betyr
det samme, men som har forskjellig ladning?
Om skrifttyper og layout. Hvordan vi kan
bruke trykksats til forskjellige formål. Om
valg av ord som skal framheves i teksten.
Om forholdet mellom tekst og omgivelser
(layout). Om hvordan vi kan bruke farger i
tekst.
Dagsaviser og ukepresse gir her rikelig
med arbeidsgrunnlag, og elevene må få
anledning til selv å lage tekstplakater der
de kan eksperimentere med ord, ordvalg,
skrifttyper og utheving av enkeltord.
Lyd.
Vi opplever forskjellige lyder på forskjellige
steder. I klasserommet, i skolegården, i skogen,
på stranda, ved en trafikkert vei osv.
Hvordan lyd påvirker oss. Vi blir i godt
humør av noen lyder, i dårlig humør av
andre. Om tale. Hvordan vi kan farge en
tekst ved måten vi leser den på, forskjellig
trykk, forskjellig tempo, stemning.
Om bruken av lydbakgrunn for å farge
vår oppfatning av det som leses eller sies.
Analyse av radioprogram.
Bildekombinasjon.
Om å sette sammen to eller flere bilder til en
bildefortelling. Bildene virker på hverandre
og på hvordan vi oppfatter dem. En kombinasjon
av to eller flere bilder sier mer enn
summen av innholdet i hvert enkelt bilde.
Om hvordan vi kan forvrenge innholdet i
et bilde ved å sette det sammen med et
annet. Hva ett bilde betyr for hva vi oppfatter
som det viktigste i det neste.
Fotografiske reportasjer, bildeserier og
tegneserier gir her et godt arbeidsmateriale.
Det er viktig at elevene selv får prøve hvordan
bilder får forskjellig mening i forskjellige
kombinasjoner.
Bilde og tekst.
Hvordan teksten virker inn på bildet og omvendt.
Teksten forteller oss hvordan vi skal
forstå et bilde og påvirker vår oppfatning
av det. Teksten avgjør hva som er viktig og
mindre viktig i bildet, hva vi legger merke
til og hva vi eventuelt ikke legger merke til.
Teksten gjør at vi leser inn i bildet ting som
ikke går helt klart fram, eller som vi i det
hele tatt ikke ser.
Bildestoff fra blader, bøker, aviser, plakater
osv. blir analysert. Hva forteller bildet?
Hva forteller teksten? Er det samsvar eller
motsetning mellom dem? Kan vi forandre
innholdet i et bilde ved å forandre teksten?
Elevene får selv prøve å sette forskjellig
tekst til de samme bildene, både vanlige
undertekster, overskrifter og tekster i form
av tegneseriebobler.
Bilde og lyd.
På samme måte som forholdet mellom tekst
og bilde må forholdet mellom lyd og bilde
klarlegges. Elevene må få prøve selv å sette
sammen lyd og bilder, fra kombinasjonen
av en enkelt lyd og et enkelt bilde til f.eks.
lysbildeserier med lydakkompagnement. Det
er også viktig å ta opp bruk av musikk til
bilder. Filmer og fjernsynsprogram som består
av bilder med rent lydakkompagnement
uten tekst eller tale, bør brukes til
større analyseoppgaver. Filmen kan f.eks.
først kjøres uten lydakkompagnement og
deretter med tilhørende lyd. Hvordan skifter
vår oppfatning av bildene når vi hører
lyden?
Film og fjernsyn.
Det er viktig at elevene forstår at film og
fjernsyn kan benytte seg av bilde, lyd, tekst
og tale samtidig, og dermed har alle de
muligheter for å påvirke og forvrenge som
de elevene til nå har lært om. Det er særlig
viktig at de forstår at det går for seg et utvalg
av komponenter (enkeltbilder, lyd,
tekst, tale), og at dette så igjen blir kombinert
for et bestemt formål. Elevene bør fåSkann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 363». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/365/