SKARD English

Mønsterplanen 1974 s. 363 skann 365

363 Opplegg for årskurs på 2-3 timer pr. uke : Kommunikasjonsteori. Om avsender-budskap-medium-mottaker. Hvem er avsender? Vet vi alltid hvem som står bak? Om forholdet mellom medium og budskap. Eksempler på medier. Om mottakeren og mottakingssituasjonen. Bildeanalyse. Om bildeelementer og forholdet mellom dem. Hva er viktigst i bildet, og hvorfor oppfatter vi det slik? Hva forteller bildet? Hva hender i bildet? Hva kan vi finne ut om personer, sted, tid osv.? Miljø, alder, nasjonalitet, økonomisk bakgrunn, ytre situasjon, sinnsstemninger, temperatur, lukt, lyd, årstid, tid på døgnet, årstall 0.1. Det er viktig at elevene forstår at alle bilder er utsnitt av noe, og at noen har bestemt hva og hvor mye vi får se og på hvilken måte vi får se det. Motivvålg, bildeutsnitt og bildekomposisjon. Lærebøker og andre bøker, aviser og ukeblad gir sammen med elevenes egne bilder (fotografier og tegninger) egnet materiale til dette arbeidet. Tekst. Hvordan bruker vi ord til å påvirke? Om valg av ord og om kombinasjoner av ord. Noen ord har positiv og andre negativ ladning. Om synonymer. Kan elevene finne fram til ord og uttrykk som egentlig betyr det samme, men som har forskjellig ladning? Om skrifttyper og layout. Hvordan vi kan bruke trykksats til forskjellige formål. Om valg av ord som skal framheves i teksten. Om forholdet mellom tekst og omgivelser (layout). Om hvordan vi kan bruke farger i tekst. Dagsaviser og ukepresse gir her rikelig med arbeidsgrunnlag, og elevene må få anledning til selv å lage tekstplakater der de kan eksperimentere med ord, ordvalg, skrifttyper og utheving av enkeltord. Lyd. Vi opplever forskjellige lyder på forskjellige steder. I klasserommet, i skolegården, i skogen, på stranda, ved en trafikkert vei osv. Hvordan lyd påvirker oss. Vi blir i godt humør av noen lyder, i dårlig humør av andre. Om tale. Hvordan vi kan farge en tekst ved måten vi leser den på, forskjellig trykk, forskjellig tempo, stemning. Om bruken av lydbakgrunn for å farge vår oppfatning av det som leses eller sies. Analyse av radioprogram. Bildekombinasjon. Om å sette sammen to eller flere bilder til en bildefortelling. Bildene virker på hverandre og på hvordan vi oppfatter dem. En kombinasjon av to eller flere bilder sier mer enn summen av innholdet i hvert enkelt bilde. Om hvordan vi kan forvrenge innholdet i et bilde ved å sette det sammen med et annet. Hva ett bilde betyr for hva vi oppfatter som det viktigste i det neste. Fotografiske reportasjer, bildeserier og tegneserier gir her et godt arbeidsmateriale. Det er viktig at elevene selv får prøve hvordan bilder får forskjellig mening i forskjellige kombinasjoner. Bilde og tekst. Hvordan teksten virker inn på bildet og omvendt. Teksten forteller oss hvordan vi skal forstå et bilde og påvirker vår oppfatning av det. Teksten avgjør hva som er viktig og mindre viktig i bildet, hva vi legger merke til og hva vi eventuelt ikke legger merke til. Teksten gjør at vi leser inn i bildet ting som ikke går helt klart fram, eller som vi i det hele tatt ikke ser. Bildestoff fra blader, bøker, aviser, plakater osv. blir analysert. Hva forteller bildet? Hva forteller teksten? Er det samsvar eller motsetning mellom dem? Kan vi forandre innholdet i et bilde ved å forandre teksten? Elevene får selv prøve å sette forskjellig tekst til de samme bildene, både vanlige undertekster, overskrifter og tekster i form av tegneseriebobler. Bilde og lyd. På samme måte som forholdet mellom tekst og bilde må forholdet mellom lyd og bilde klarlegges. Elevene må få prøve selv å sette sammen lyd og bilder, fra kombinasjonen av en enkelt lyd og et enkelt bilde til f.eks. lysbildeserier med lydakkompagnement. Det er også viktig å ta opp bruk av musikk til bilder. Filmer og fjernsynsprogram som består av bilder med rent lydakkompagnement uten tekst eller tale, bør brukes til større analyseoppgaver. Filmen kan f.eks. først kjøres uten lydakkompagnement og deretter med tilhørende lyd. Hvordan skifter vår oppfatning av bildene når vi hører lyden? Film og fjernsyn. Det er viktig at elevene forstår at film og fjernsyn kan benytte seg av bilde, lyd, tekst og tale samtidig, og dermed har alle de muligheter for å påvirke og forvrenge som de elevene til nå har lært om. Det er særlig viktig at de forstår at det går for seg et utvalg av komponenter (enkeltbilder, lyd, tekst, tale), og at dette så igjen blir kombinert for et bestemt formål. Elevene bør få
Skann 365 av Mønsterplanen 1974
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 363». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/365/