Mønsterplanen 1974, s. 34 (skann 36)

34 Audiovisuelle hjelpemidler. Forarbeid — etterarbeid. Tingen selv. Symboler - grafisk framstilling . Ulike typer kart. er av kunstnerisk og teknisk god kvalitet, og at de saklige informasjoner som gis til enhver tid, er korrekte. Utstrakt bruk av bilder og massemedier kan i visse tilfeller representere en fare. En stor del av den informasjon elevene mottar utenfor skolen, formidles gjennom presse, radio, fjernsyn og film. Overfor denne påvirkning må elevene få hjelp til å kunne stille seg kritisk vurderende. På den annen side er det like viktig at elevene lærer seg hvordan de positivt kan nytte de muligheter massemediene byr på. Det kan best gjøres ved å ta audiovisuelle hjelpemidler og massemedier i bruk i undervisningen. Et variert og godt utvalg av bildeband, dias, film, lydband og grammofonplater kan anvendes i undervisningen, der en kombinasjon med andre oppgaver er naturlig. Det er en vanskelig oppgave for elevene å finne fram i vrimmelen av inntrykk fra massemediene. Elevene må derfor lære å feste seg ved de opplysninger som har spesiell interesse. For at de skal kunne det, er det nødvendig på forhånd å samle oppmerksomheten om et bestemt utvalg av spørsmål eller problemer. Det må på forhånd vurderes hvilke ord og begreper som bør forklares. Dernest må det tas stilling til hvilke spørsmål elevene spesielt bør få i oppgave å finne svar på. Denne typen oppgaver må avpasses etter modningstrinnet, men etter hvert som elevene blir eldre, vil en i større grad kunne introdusere vanskeligere oppgaver. Det er en fordel om elevene på forhånd får et studieark med oversikt over de spørsmål eller problemer de spesielt skal søke å finne svar på. Vurdering av selve læremidlet som nyttes, må også høre med. Oppgavene må være utformet slik at selv den svakeste eleven kan ha mulighet for å greie noe, men i tillegg bør det gis oppgaver som kan representere en utfordring også for de dyktigste og ivrigste. Notater og observasjoner som elevene gjør, kan nyttes i samtale og diskusjon eller som utgangspunkt for ulike former for elevarbeid. Det beste objekt for observasjon er i de fleste tilfeller tingen selv, og der det er mulig, bør elevene møte tingene i det naturlige miljøet. Elevene bør få forståelse av at vesentlige kilder til opplevelse og orientering fins i de nære ting, i hjem og samfunn og i den levende og livløse natur. Med tanke på å skjerpe elevenes oppmerksomhet kan det være klokt å sette dem på sporet når de skal undersøke spesielle, nærmere angitte forhold. På de laveste klassetrinn kan elevene gjøre greie for sine observasjoner gjennom forming, dramatisering, fortelling eller skriftlige arbeid. Etter hvert bør kravene til saklig innsikt og nøyaktig beskrivelse økes, og arbeidet bør i stor utstrekning utfordre til problemløsning. Grafisk framstilling, tabeller og symboler har sin plass i undervisningen. Elevene bør lære å tolke opplysninger som er gitt på den måten, og lage enkle former for diagrammer selv. Elevene må bli kjent med at et diagram ofte forenkler forholdene, og at det derfor ikke alltid gir det fullstendig riktige bildet. Orientering om statistikk hører også med. Elevene skal få kjennskap til at dette kan være et utmerket hjelpemiddel når det blir brukt på en forsvarlig måte, men at det også kan misbrukes. Skolen bør ha et variert og godt utvalg av kart. Det gjelder kart som viser topografi, nedbør, klima, vegetasjon, befolkningstetthet, religion, levestandard etc. Bruk av kart kan derfor være aktuelt i mange fag. Elevene bør lære hvordan de kan skaffe seg opplysninger ved hjelp av kart, og hvordan de raskt kan finne fram i et atlas, og de bør oppmuntres

Mønsterplanen 1974 s. 34 skann 36

Siter