272
hvert legges stor vekt på den samfunnsmessige
side. Trafikkopplæring må fortsatt
gis også i andre fag: kristendomskunnskap
(vise hensyn til andre, hjelpsomhet mot
små barn, gamle, blinde i trafikken), norsk
(skriftlige oppgaver med emner fra trafikken),
heimkunnskap (passe småbarn i
trafikken, førstehjelp ved trafikkulykker),
forming (lage trafikkskilt, få barna til å sette
refleks på lue og annet yttertøy), kroppsøving
(balansetrening, høyre/ vens trevending,
vise aktsomhet under ballspill, skiløping
etc).
Mens barna opp til 9-årsalderen godtar
forbud og påbud i trafikken fordi autoriteter
gir dem (foreldre, lærere, politi), vil elevene
på høyere trinn ha behov for å få vite hvorfor
forbud og seinere påbud skal respekteres.
Undervisningen må sikte mot å overføre
autoriteten fra personer til reglene selv ved
at elevene får grunnlag for å forstå at reglene
er hensiktsmessige og nødvendige for orden
og trygghet i trafikken. Elevens holdning til
regler og lover vil i stor utstrekning avhenge
av at foreldre, lærere, politi og andre makter
å begrunne reglene og vise at de er nødvendige.
Ved en systematisk undervisning skal
en ta sikte på ved utgangen av 6. klasse å
ha gitt elevene de nødvendige kunnskaper
og øvd inn korrekt opptreden i trafikken.
Feilhandlinger må så langt som mulig
korrigeres slik at gode vaner kan dominere.
På 4.-6. klassetrinn er sykkelreglene særlig
aktuelle. En skal også på disse alderstrinn ta
utgangspunkt i det stedlige og kjente trafikkmiljø.
Ved bruk av sykkel utvider elevene
dette betydelig. Undervisningen må tilpasses
barnas modenhet, roller og framferd i
trafikken.
Trafikkopplæringen for disse trinnene bør
omfatte :
— kunnskaper og ferdigheter som elevene
tidligere har lært i småskolen, søkes festnet
til gode vaner,
nye aktuelle emner, drøfting av hvordan
trafikkreglene kan skape god trafikkavvikling
og større trafikksikkerhet, sjøvett,
spesiell undervisning, repetisjon i den utstrekning
og på de felter der elevene fortsatt
gjør feil. Spørreskjema til foreldrene
anbefales.
Emnenes fordeling på de tre klassetrinnene
og tidfesting innenfor hvert enkelt av
disse, skal foretas av tilsynslæreren i samarbeid
med klasseforstanderen, eller av
klasseforstanderen i samarbeid med skolestyreren,
dersom tilsynslærer ikke er tilsatt.
Elevenes roller i trafikken og deres trafikkvaner
bør være rettesnor for prioriteringen
av emnene. Emner som henger sammen med
skiftende vær- og føreforhold (mørke, snø,
glatt føre m. v.), tas opp straks de er aktuelle.
Det forutsettes fortsatt godt samarbeid
med elevenes foreldre og stedets politi (lensmann).
Erfaring viser at elevene på disse
klassetrinn ofte bruker sykkelen mer som
leketøy enn som kjøretøy. Enhver tøysekjøring
i trafikken bryter ned respekten
for god etterleving av trafikkreglene. Dette
må motarbeides — ikke så mye gjennom forbud
som gjennom endring av elevenes innstilling.
Trygg Trafikk gir opplysning om materiell
som er utarbeidet for de forskjellige
alderstrinn.
Statens informasjonstjeneste gir forslag
om hvordan undervisning i sjøvett kan
gjennomføres, og opplysning om materiell
til denne undervisning.
Ungdomstrinnet.
7.-9. (10.) klassetrinn
Trafikkopplæringen på ungdomstrinnet skal
ta sikte på
— å utvide kjennskapet til menneskets muligheter
og begrensninger som trafikant,
og styrke viljen til hensynsfullhet, ansvars-
fullhet og ridderlighet i trafikken,
— å gi kunnskaper om forskjellige trafikkmiljøer
og trafikantgrupper og nødvendigheten
av samarbeid med utgangspunkt i
elevenes roller som medtrafikanter,
— å videreutvikle elevens innsikt til også å
omfatte motordrevne kjøretøyer.
Foruten i samfunnsfag (orienteringsfag)
må trafikkopplæring fortsatt gis også i andre
fag: kristendomskunnskap (kristendommens
tilknytning til og betydning for det
praktiske liv, ærefrykt for livet, solidaritetstanken),
norsk (trafikkemner i skriftlige oppgaver,
foredrag, fortelling om noe eleven har
opplevd, diskusjoner og liknende). Alkoholspørsmålet
(tilpasningsproblemer og tilpasningsmekanismer,
samfunnsmoral), heimkunnskap
(førstehjelp, samarbeid).
En del av de emner som bør tas opp på
7.-9. klassetrinn, vil passe godt i forbindelse
med yrkesorienteringen. Under gjennomgåelse
av sivile etater kan elevene få forståelse
av fyrvesenets arbeid for å trygge
trafikken til sjøs, veivesenets arbeid, politiets
arbeid osv.
I forbindelse med praktisk yrkesorientering
(utplassering) bør elevene få innblikk
i trafikkpolitiets arbeid.
For å bli en god trafikant er det ikke nok
å kjenne trafikkreglene og vite hvordan de
skal brukes. En må også ha viljen til å følge
reglene og til å tilpasse seg trafikken og sine medtrafikanter.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 272». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/274/